Til toppen av siden

Fortsatt forsuring av norske vann

27.09.07 Nedgangen i tilførsel av svovel med luft og nedbør til Norge har flatet ut. Det samme har svovelkonsentrasjonene i vann, viser overvåkningsresultater fra 2006.

Avsetningen av svovel fra nedbør over Norge har vært på samme nivå de siste fem årene. Konsentarsjonene av sulfatkonsentrasjonene i innsjøer og vassdrag har heller ikke gått nevneverdig ned siden 2001, og forsuring vil fortsatt være et problem i Norge i flere år framover.

Sur nedbør

  • Forsuring har vært en av de største truslene for det biologiske mangfoldet i elver og innsjøer i Norge.
  • Forsuringen har ført til tap av 9600 fiskebestander i innsjøer og skader på ytterligere 5400 bestander.    
  • Selv om det er tegn til bedring også for fisk, vil det fortsatt ta tid før disse skadene bedres. Det vil ikke bli bedre uten at tiltak iverksettes for å styrke fiskebestandene.    
  • Undersøkelser har også vist at sur nedbør har redusert artsmangfoldet av vannplanter til det halve.

Dette er konklusjonene fra rapporten ”Overvåkning av langtransporterte forurensninger 2006”. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har hatt redaktøransvaret for rapporten, som er finansiert av SFT, Direktoratet for naturforvaltning og Landbruksdepartementet.

Positive endringer for dyrelivet i vann

Forholdene har bedret seg siden 1980 som en følge av at svovelutslippene til luft i Europa er redusert med omkring 56 prosent. Tilførslene til Norge har avtatt i samme størrelsesorden, men i noe forskjellig grad for de forskjellige landsdeler. Også vannkjemien har bedret seg, og sulfat i vann har avtatt med 50 til 70 prosent.

Fordi vannkvaliteten har bedret seg mye siden 1980, ser vi nå positive virkninger på dyrelivet i ferskvann. I noen områder er det tegn til at fisk og fiskens byttedyr overlever i større grad enn tidligere. I enkelte områder er fiskebestandene bedret, mye som en følge av kalking eller at det er satt ut fisk.

Utslippene i Europa må reduseres

Likevel er vannkvaliteten i mange områder i Sør-Norge for dårlig til å opprettholde levedyktige fiskebestander. Her kan det ikke forventes noen stabil forbedring i de biologiske forholdene før vannkvaliteten bedres ytterligere. For å oppnå slike forbedringer må utslippene av svovel og nitrogenforbindelser til luft i Europa reduseres mer.

Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger vurderer nå den internasjonale avtalen fra 1999 om reduksjoner av svovel, nitrogen og flyktige organiske forbindelser (Gøteborgprotokollen). Det vil senere bli avgjort om avtalen skal revideres eller reforhandles. Også i EU pågår et arbeid for å redusere utslippene til luft ytterligere.

Mye bakkenært ozon i 2006

I 2006 ble det målt de høyeste konsentrasjonene av bakkenært ozon siden 1994. Enkelte verdier tidlig på sommeren i fjor var så høye at det ble sendt ut informasjon til befolkningen. Høye verdier av bakkenært ozon kan skade menneskers helse, spesielt personer som har eller er disponert for luftveislidelser.

Også vegetasjon kan ta skade av bakkenært ozon. Tålegrensen for landbruksvekster ble overskredet på fire målestasjoner i Sør-Norge i 2006.

Små endringer av tilførsler av miljøgifter i luft

Målingene i 2006 viser at det er små variasjoner i konsentrasjonene av forskjellige organiske miljøgifter i luft fra år til år. HCH (et plantevernmiddel) viser de laveste verdiene som hittil er målt, både på Birkenes i Aust-Agder og i Ny-Ålesund på Svalbard, men for eksempel HCB, PCB og DDT viser samme nivåer eller litt høyere verdier i 2006 enn de fem tidligere årene.

Rekordmåling av partikler

I 2006 førte episoder med langtransporterte tilførsler til at det ble målt de høyeste konsentrasjonene av partikler i luft som hittil er registrert på Birkenes. Partikler kan utgjøre et alvorlig helseproblem, og langtransporterte tilførsler kan bidra til å øke problemene i Norge.

Spørsmål kan rettes til:

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden