Til toppen av siden

Jubileum for vellykket miljøavtale

14.09.07 16. september fyller Montrealprotokollen om beskyttelse av ozonlaget 20 år. I løpet av denne tiden er bruken av ozonreduserende stoffer redusert med 95 prosent globalt og mer enn 99 prosent i Norge.

Montrealprotokollen:

  • Ble vedtatt 16. september 1987.
  • Siden den gang er bruken av ozonreduserende stoffer redusert med 95 prosent globalt og over 99 prosent i Norge.
  • 17.–21. september er det partsmøte i Montrealprotokollen.
  • SFT leder det norske arbeidet overfor Montrealprotokollen.

Nesten alle verdens land – 191 i alt – har tiltrådt avtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 1987. Montrealprotokollen forplikter landene til å begrense og etter hvert stanse bruken av ozonreduserende stoffer.

Strålende eksempel

- Montrealprotokollen er et strålende eksempel på effektivt internasjonalt samarbeid. Bruken av ozonreduserende stoffer er kraftig redusert de siste 20 årene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Flere av de ozonnedbrytende stoffene er dessuten svært sterke klimagasser. Derfor har Montrealprotokollen også gitt et betydelig bidrag til å begrense klimaendringene. I perioden 1990 til 2000 har det til sammen blitt faset ut ozonreduserende stoffer tilsvarende 25 milliarder tonn CO2.

På bedringens vei?

Ozonreduserende stoffer:

  • Er blant annet klorfluorkarboner (KFK), haloner og hydrofluorkarboner (HKFK).
  • Stoffene er for eksempel blitt brukt som kuldemedier i kjøleskap, som drivstoff i spraybokser til brannslukking og til produksjon av skumplast.
  • Erstatningsstoffer som ikke bryter ned ozonlaget er karbondioksid (CO2), amoniakk (NH3) og hydrokarboner (HC).

Ozonlaget over Oslo har i perioden 1979 til 2006 blitt redusert med 0,14 prosent årlig, viser overvåkningsprogrammet Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomfører på oppdrag fra SFT. Størst har nedbrytingen vært på våren, med en reduksjon på 0,22 prosent årlig.

Nye data kan tyde på at ozonlaget globalt har vært på bedringens vei siden midten av 1990-tallet. Trenden er imidlertid usikker, særlig på høye breddegrader og i arktiske strøk.

Ozonlaget over Antarktis vil kunne være på samme nivå som før 1980-tallet rundt 2060-2075. I Arktis forventes dette å skje rundt 2050. Virkninger av drivhuseffekten kan imidlertid forsinke og forstyrre denne prosessen.

I september 2006 var ozonhullet over Antarktis det største som er observert

Ozonhull: I september 2006 var ozonhullet over Antarktis det største som er observert. De blå og fiolette fargene viser hvor det er minst ozon, de grønne, gule og røde fargene viser hvor det er mye ozon. (Figur: NASA)

Utfordringer gjenstår

17.–21. september er det partsmøte i Montrealprotokollen. Jubileumsmøtet finner – naturlig nok – sted i Montreal. Norge har sammen med Sveits og Island foreslått raskere utfasing av ozonnedbrytende hydroklorfluorkarboner (HKFK). Dette forslaget vil bli behandlet på partsmøtet i september.

SFT-direktør Ellen Hambro mener betydelige utfordringer gjenstår og viser til tre områder hvor vi må rette innsatsen framover:

- For det første må ozonnedbrytende stoffer som fortsatt er i produksjon i utviklingsland, fases ut. For det andre må vi ta hånd om de betydelige mengdene av ozonreduserende stoffer som er i omløp for eksempel i gamle kjøleskap og frysere, Og sist, men ikke minst, må den ulovlige handelen med ozonnedbrytende stoffer stanses, sier Ellen Hambro. 

Hun understreker at ozonreduserende stoffer må erstattes med stoffer som ikke har andre negative konsekvenser for miljøet.

Spørsmål kan rettes til:

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden