Årsaken var dels at noen bedrifter reduserte utslippene, mens andre utsatte oppstart av virksomheten eller planlagte produksjonsøkninger. Flere bedrifter har også hatt problemer med å få tak i gass som forutsatt ved tildelingen av klimakvoter. De har derfor brukt ikke-kvotepliktig fyringsolje istedenfor.

Nyttig kunnskap

- Kvotesystemet for perioden 2005 til 2007 har gitt oss nyttig kunnskap. En erfaring er at det ble delt ut for mange kvoter. I tillegg har vi høstet erfaring med rapporterings- og kontrollsystemer for utslippene fra kvotepliktige virksomheter, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Innstramming fra 2008

Fra 2008 setter Kyotoprotokollen grenser for utslippene av klimagasser fra Norge og andre industriland. For å bidra til å oppfylle våre forpliktelser er kvotesystemet endret og utvidet til å omfatte 111 virksomheter, med nærmere 40 prosent av Norges utslipp.

- Tildelingen av kvoter er strammet betydelig inn for perioden 2008 til 2012, både i Norge og i EU-landene. Vi forventer derfor at kvotesystemet vil gi et viktig bidrag til å begrense utslippene av klimagasser, sier Ellen Hambro.

Strenge krav

For å sikre at én kvote skal tilsvare ett tonn CO2-utslipp, stiller SFT strenge krav til overvåkning og rapportering. SFTs gjennomgang viser gjennomgående høy kvalitet på utslippsrapportene fra virksomhetene.

Blant annet på grunn av strengere regler, må flere kvotepliktige bedrifter imidlertid regne med å gjennomføre tiltak for å redusere usikkerheten i deres måling av energibruk og utslipp i den andre fasen av kvotesystemet, som startet opp 1. januar 2008.

Mindre utslipp fra kvotepliktige bedrifter

Det kvotepliktige CO2-utslippet var for hele perioden 2005-2007 om lag 1,4 millioner tonn lavere enn den tildelte kvotemengden. Dette skyldes flere forhold:

• Flere bedrifter har gjennomført utslippsreduserende tiltak, som energieffektivitet og overgang til bioenergi.
• Noen nyetableringer fikk en senere oppstart enn planlagt, som Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø og kalkprodusenten NorFraKalk i Verdal.
• Noen bedrifter hadde lavere produksjon enn forventet.
• Milde vintre har bidratt til reduserte fyringsbehovet.
• Flere bedrifter hadde problemer med å få tak i gass og flytende naturgass (LNG), de har derfor brukt ikke-kvotepliktig men avgiftsbelagt fyringsolje istedenfor.

Lavere utslipp fra tre bedrifter

Det er først og fremst tre bedrifter som har bidratt til at CO2-utslippene i 2005-2007 var lavere enn kvotetildelingen:

• Norcems sementfabrikk i Brevik: Har videreført bruk av biobrensel, et miljøtiltak de startet med i 2004, som ga mindre utslipp.
• Gasscos gassterminal på Kårstø: Forbrente mindre gass enn forventet på grunn av mindre gass fra produksjonsfeltene, mindre CO2-rik gass og økt effektivitet i anlegget. 
• Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø: Hadde lavere utslipp i 2007 først og fremst fordi ferdigstillelse og overtakelse av anlegget ble forsinket.

Disse tre bedriftene hadde alene 1,4 millioner tonn lavere kvotepliktig CO2-utslipp enn tildelt kvotemengde.

16 bedrifter må kjøpe kvoter

For hele perioden 2005-2007 sett under ett, var det 26 bedrifter som hadde lavere utslipp enn tildelt kvotemengde. 16 bedrifter hadde utslipp over tildelt kvotemengde. Disse må kjøpe kvoter for å dekke opp alle sine utslipp. Flere detaljer er gitt i tabellen:

• CO2-kvoter for perioden 2005-2007

CO2-kvoter: Figuren viser at de kvotepliktige bedriftene til sammen reduserte sine kvotepliktige CO2-utslipp i perioden 2005-2007 med sju prosent i forhold til tildelt kvotemengde. Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene: Mens utslippene fra sementproduksjon, gassterminaler og gasskraftverk er redusert, er utslippene fra raffinerier økt i forhold til tildelt mengde.

Oppgjør av kvoteplikten

Oppgjør av kvoteplikten skal skje innen 1. mai 2008 i det norske kvoteregisteret. Virksomheter som ikke innleverer kvoter til Statens oppgjørskonto tilsvarende det kvotepliktige utslippet, vil bli ilagt et overtredelsesgebyr på 40 euro per tonn CO2 det ikke innleveres kvoter for.