Sjøbunnen i Indre Oslofjord er tilført miljøgifter fra ulike kilder gjennom mange år, og disse har hittil utgjort en kilde til spredning av forurensning. Det pågår nå en omfattende opprydding som innebærer at forurenset sjøbunn noen steder mudres, og deretter deponeres i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Andre steder dekkes sjøbunnen til med rene masser.

Miljøovervåkning ved dypvannsdeponiet

Det skjer en omfattende miljøovervåkning ved og rundt dypvannsdeponiet. Det foreligger nå nye resultater fra den delen av overvåkningen som NGI gjennomfører på oppdrag av SFT.

I 2007 har NGIs overvåkning for SFT bestått av:

• Automatiske turbiditetsmålere (måler mengde partikler i vannet for å registrere spredning).
• Månedlige profiler av turbiditet både i deponiområdet og området utenfor.
• Ekstra vannprøver for påvisning av miljøgifter.

Massene synker til bunns etter nedføring

De månedlige profilene av turbiditet (spredning av partikler) viser hvordan massene synker til bunns under og etter nedføring. Profilene bekrefter resultatene fra overvåkningen som tiltakshaver Oslo Havn KF står bak. Den viser at mesteparten av massene legger seg i dypvannsdeponiet og at massene ikke spres oppover i vannsøylen.

Profiler av turbiditet: Profilene av spredning av partikler for 27. september 2007 viser hvordan slammet holder seg i bunnvannet i deponiområdet ved Malmøykalven og ikke spres oppover i vannsøylen. Det er en svak spredning av partikler til et lite område nord for dypvannsdeponiet.

Turbiditetsprofilene bekrefter resultatene fra de automatiske partikkelmålerne. Samme dag viste tiltakshaverens automatiske partikkelmålere overskridelse av kravet til partikkelspredning, og arbeidene ble stanset slik tillatelsen krever.

Svak spredning gir ikke nivåer av miljøgifter

I et lite område nord for deponiet er det observert en svak spredning. Dette har vi også sett i andre undersøkelser i og utenfor deponiområdet.

Undersøkelser og analyser som NGI har gjort for Oslo Havn, ved blant annet bruk av sedimentfeller, viser at den svake økningen i sedimentering rett nord for deponiet ikke har ført til økte nivåer av miljøgifter i sjøbunnen i området.

Vannprøvene som ble tatt i forbindelse med miljøovervåkningen som er finansiert av SFT, viser samme nivåer av miljøgifter som det tiltakshaver har rapportert.

Dersom det viser seg at det er høyere nivåer av miljøgifter i sedimentene utenfor deponiområdet etter gjennomføring av deponering, skal det vurderes om større områder skal tildekkes.

Lave nivåer av miljøgifter i vannet og i blåskjell

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) overvåket også i og rundt dypvannsdeponiet i 2007, på oppdrag fra SFT.

NIVAs undersøkelser omfattet:

• Passive prøvetakere, som viser om det spres miljøgifter fra deponiområdet.
• Prøver fra blåskjell, som viser om det spres miljøgifter i overflatevannet.
• Foraminiferer (små, encellede dyr med skall) som viser om det spres partikler fra deponiområdet.

Resultatet av denne overvåkningen ble lagt fram i november i fjor. Den viste lave nivåer av miljøgifter i vannet rundt dypvannsdeponiet og i blåskjell fra samme område.