
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
CO2-fangst fra industrikilder kan være billigere enn fra gasskraft
10.12.08 Å fange CO2 fra enkelte store punktkilder i industrien kan være billigere enn CO2-fangst fra gasskraftverk, ifølge en rapport fra SINTEF Energiforskning.
Kostnader ved CO2-fangst
- Rapporten SINTEF Energiforskning har laget på oppdrag for SFT, vurderer CO2-fangst fra følgende kilder: raffineriet på Mongstad, gassbehandlingsanleggene på Kårstø og Melkøya, Norcem Brevik, Yara Porsgrunn, Noretyl Rafnes, Tjeldbergodden metanolfabrikk, Norfrakalk og Hydro Aluminium Sunndal.
- CO2-fangstteknologien som SINTEF har vurdert, innebærer at man separerer CO2 fra røykgassen ved bruk av aminer.
- SFT bestilte rapporten om CO2-fangst før arbeidet med Klimakur 2020 ble satt i gang.
SINTEF Energiforskning har på oppdrag for Statens forurensningstilsyn (SFT) laget en rapport om kostnader ved CO2-fangst fra ni store punktkilder i Norge.
– Rapporten fra SINTEF er svært interessant. Den viser at CO2-fangst fra store punktkilder i industrien ikke nødvendigvis er dyrere enn andre tiltak vi må gjennomføre for å nå Stortingets klimamål, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Kostnadene varierer
Innholdet av CO2 i røykgassen og størrelsen på virksomhetens totale utslipp har størst innvirkning på kostnadsforskjellene mellom anleggene.
Kostnadene ved CO2-fangst fra punktkilder i industrien varierer fra under 400 til over 800 kroner tonnet. Som referansepunkt har SINTEF brukt et typisk gasskraftverk med CO2-fangst der det er lagt til grunn kostnader ved CO2-fangst på 450 kroner pr tonn.
Lavest kostnader på Mongstad og Brevik
Kostnadene anslås å være lavere enn dette ved fire av de punktutslippene SINTEF har vurdert. Ved ett punktutslipp anslås kostnadene ved CO2-fangst å være på samme nivå som fra gasskraftverk. Tre punktutslipp har noe høyere kostnader, og ett har betydelig høyere kostnader.
Kostnadene anslås å være lavest ved raffineriet på Mongstad i Hordaland og ved Norcem Brevik i Telemark. Høyest anslås kostnadene å være ved Hydro Aluminium Sunndal i Møre og Romsdal.
Kartlegger karbonfangst
Estimatene i rapporten fra SINTEF er basert på forenklede modeller. De fanger ikke opp alle forhold som kan få betydning for kostnadene, blant annet kostnader ved transport og lagring
– Vi vil supplere SINTEF-rapporten om kostnader ved CO2-fangst fra ni store punktkilder i Norge med ytterligere utredninger. Konklusjonene vil vi presentere i sluttrapporten fra Klimakur 2020, forteller SFT-direktør Ellen Hambro.
Klimakur 2020
SFT leder etatsgruppen Klimakur 2020 som skal legge fram en vurdering av virkemidler og tiltak for å redusere de norske utslippene av klimagasser i november neste år. Arbeidet skal danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges fram for Stortinget i 2010. Karbonfangst og -lagring fra store punktutslipp i Norge er en viktig del av dette arbeidet.
– Stortinget har vedtatt at de norske utslippene av klimagasser skal reduseres med 15-17 millioner tonn innen 2020. For å nå dette målet, må alle steiner snus og samfunnssektorer bidra med betydelige kutt, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
I tillegg ser SFT behovet for å styrke den langsiktige forskningen på CO2-håndtering og –fangst fra industrien. SFT ber derfor Miljøverndepartementet ta initiativ til å trappe opp forskningen på dette området.
Spørsmål kan rettes til:
- SFT: Seniorrådgiver Are Lindegaard, seksjon for miljøøkonomi og samferdsel
telefon: 22 57 37 28, e-post: are.lindegaard@klif.no - SFT: Rådgiver Fredrik Weidemann, seksjon for mineralsk og petrokjemisk industri
telefon: 22 57 36 28, e-post: fredrik.weidemann@klif.no - SINTEF Energiforskning: Petter E. Røkke, lagleder prosessteknologi
telefon: 73 59 30 69. e-post: e-post: petter.e.rokke@sintef.no
Tema
