Tiltakshavere kan nå søke om å bruke gravemasser med et tungmetallinnhold som er høyere enn SFTs gjeldende normverdier. SFT kan etter søknad gi unntak fra denne forskriften for gravemasser med et naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av grunnstoffer over normverdiene.

Disse kan omplasseres til et område med tilsvarende bakgrunnsverdier i jorda dersom dette ikke medfører skader eller ulemper for helse eller miljø.

Avfallsforskriften kapittel 9 gjelder ikke for deponering av ”ikke-forurenset jord”. Den foreslått endringen i definisjonen av ”forurenset grunn” i forurensningsforskriften kapittel 2 smitter over på forståelsen av begrepet ”ikke-forurenset jord” i avfallsforskriften kapittel 9.

SFT har på denne bakgrunn kommet til at masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå er å anse som ”ikke-forurenset jord”. Omplassering av masser der dispensasjon fra forurensningsforskriften kapittel 2 er innvilget vil derfor i praksis ikke reguleres av avfallsforskriften kapittel 9.

 Det kan derfor være grunnlag for å gi dispensasjon fra forurensningsforskriften § 2-5 annet ledd selv om massene ikke brukes til et nyttig formål.

Dersom omplasseringen utgjør et vesentlig terrenginngrep eller skjer som ledd i anlegg av vei eller parkeringsplass, krever tiltaket søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen skal på selvstendig grunnlag vurdere om de kan gi tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Omplasseringen må naturligvis også avklares med grunneier(e) der massene skal disponeres.

SFT har i et brev til Skedsmo kommune presisert virkeområdet til avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall.