Til toppen av siden

Fortsatt surt vann i mange norske innsjøer

16.07.08 Langtransportert luftforurensning fører fortsatt til forsuring av norske innsjøer. I en rekke innsjøer i Sør-Norge vil vannkvaliteten fortsatt være for dårlig for levedyktige fiskebestander i mange år framover. Det viser fjorårets overvåkning av langtransportert forurensning.

Norsk innsjø. Illustrasjonsfoto: SFT.
Dårlig vannkvalitet: I mange innsjøer i Sør-Norge er vannkvaliteten dårlig på grunn av sur nedbør.

Etter en betydelig innsats mot forsuring på 1970- og 80-tallet, ble tilstanden betraktelig bedre på 1990-tallet. Svovelkonsentrasjonene i vann ble halvert i de mest belastede områdene på Sør- og Østlandet, mens forbedringene gikk litt saktere på Vestlandet og i Nord-Norge.

De siste års miljøovervåkning viser at den positive utviklingen er i ferd med å stagnere.

Økt energibruk øker utslippene

Sur nedbør

  • Forsuring har vært en av de største truslene for det biologiske mangfoldet i elver og innsjøer i Norge.
  • Forsuringen har ført til tap av 9600 fiskebestander i innsjøer og skader på ytterligere 5400 bestander.
  • Selv om det er tegn til bedring også for fisk, vil det fortsatt ta tid før disse skadene bedres. Det vil ikke bli bedre uten at tiltak iverksettes for å styrke fiskebestandene.
  • Undersøkelser har også vist at sur nedbør har redusert artsmangfoldet av vannplanter til det halve.

Sur nedbør i Norge skyldes at svovel og nitrogen fra forbrenning av kull, olje og gass føres nordover med globale luftstrømmer. Norge, nordområdene og Arktis ligger slik til at disse områdene blir en slags dumpingplass for både svovel, nitrogen, tungmetaller og andre miljøgifter.

De siste tiårene har renere teknologier og den økonomiske kollapsen i Øst-Europa på 1990-tallet gitt mye lavere utslipp. Nå opplever vi økonomisk vekst og økt energiforbruk i hele Nord-Europa. Dermed blir miljøgevinsten fra renere teknologier redusert på grunn av økt energiforbruk.

Verst i Sør-Norge

Siden 1990 har svovelutslippene til luft i Europa avtatt med omkring 56 prosent. Tilførslene til Norge har avtatt tilsvarende, og dette har bedret forholdene noe, men i forskjellig grad for ulike landsdeler. Også vannkvaliteten har bedret seg, og det er 50 til 70 prosent mindre sulfat i vann enn tidligere.

I noen områder er det tegn til at fisk og fiskens byttedyr overlever i større grad enn tidligere. I enkelte områder er fiskebestandene nå større enn før, men dette er ofte et resultat av at lokalbefolkningen har kalket eller satt ut fisk. 

Vannkvaliteten i mange områder i Sør-Norge er fortsatt så dårlig at vi ikke kan forvente noen stabil bedring i de biologiske forholdene på kort sikt. Beregninger viser at mange innsjøer i Sør-Norge vil ha en vannkvalitet som er for dårlig til å opprettholde levedyktige fiskebestander i mange år fremover.

Utslippene i Europa må reduseres

For å oppnå ytterligere forbedringer i vannkvaliteten i Norge, må utslippene av svovel og nitrogenforbindelser til luft i Europa reduseres mer. Den internasjonale avtalen fra 1999 om reduksjoner av svovel, nitrogen og flyktige organiske forbindelser (Gøteborgprotokollen) er nå under revisjon.

Også i EU pågår et arbeid for å redusere utslippene til luft ytterligere.

Partikler og miljøgifter

Overvåkningen omfatter også organiske miljøgifter og partikler. Målingene i 2007 viser at det er små variasjoner i konsentrasjonene av forskjellige organiske miljøgifter i luft fra år til år. 

Nivåene av partikler i luft i 2007 var noe lavere enn i 2006, men lå stort sett på samme nivå som tidligere år. Partikler kan utgjøre et alvorlig helseproblem, og langtransporterte tilførsler kan bidra til å øke problemene i Norge.

Spørsmål kan rettes til:

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden