På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Akvaplan-niva tatt prøver av vann og sedimenter fra de over 300 innsjøene, inkludert åtte innsjøer på Svalbard og Bjørnøya.

Lave konsentrasjoner av miljøgifter

Resultatene viser at en rekke miljøgifter er vanlige i norske innsjøer, men at konsentrasjonene stor sett er lave. Noe forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller i innsjøer spesielt i Sør-Norge skyldes langtransportert forurensning.

I noen få tilfeller kan innsjøer også være påvirket av lokale forurensningskilder eller naturlige høye metallkonsentrasjoner i berggrunn. 

Mindre bly: Konsentrasjonene av bly har blitt mindre i innsjøer på Sør- og Østlandet de siste årene. Årsaken er at bruken av blyholdig bensin er sterkt redusert i Europa. (Referansesedimenter er sediment fra 35-55 cm dyp, avsatt i førindustriell tid.)

Sur nedbør fra andre land

Svovel- og nitrogenforbindelser i luft og nedbør gir opphav til sur nedbør. De avsettes i naturen enten med nedbøren, eller som gasser eller partikler. Hovedårsaken til sur nedbør skyldes utslipp i andre land i Europa. De sureste innsjøene finnes på Sørlandet, Vestlandet og deler av Østlandet.

Den nye innsjøundersøkelsen bekrefter at de forbedringene vi ser, skyldes reduserte tilførsler av forsurende forbindelser fra Europa. I Norge vil likevel forsuring av innsjøer være et problem i store områder i Sør-Norge i flere tiår fremover dersom de internasjonale avtalene om utslippsbegrensninger ikke styrkes.

Ingen endring for næringsstoffer

Undersøkelsen av næringssalter omfatter bare næringsfattige innsjøer. Den er derfor ikke representativ for næringsrike innsjøer i lavlandet. Hovedtrekkene er likevel som for ti år siden.

De høyeste verdiene av nitrogenforbindelser finnes i de sørvestlige delene av landet og avtar nordover. Konsentrasjonene av fosfor er også nær de samme som i 1995.

Dette bekrefter at innsjøer uten lokale kilder for tilførsler av næringssalter har en god vannkvalitet med tanke på overgjødsling, og at overgjødsling stort sett er et problem i cirka 700-900 innsjøer i lavlandet langs kysten. Kildene til denne forurensningen er landbruk og bosetting.

Langtransportert forurensning

Undersøkelser fra siste halvdel av 1990-tallet har vist at langtransportert forurenset luft og nedbør har forurenset sjøbunnen i innsjøer i store deler av Norge med metaller og andre miljøgifter.

Undersøkelsene i 2004-2006 viser at mest forurensning finner vi i et cirka 150 kilometer bredt belte langs kysten fra Østfold til Stadlandet. Også innsjøer langs kystområdene i Nord-Norge er forurenset, mens indre og høyereliggende områder oftest er minst påvirket.


Forurenset av kvikksølv: Innsjøsedimentene i kyststrøkene i Sør-Norge er markert forurenset av kvikksølv. Forhøyede konsentrasjoner ble også funnet langs kysten i Midt- og Nord-Norge.

Målingene viser få endringer i mengden kvikksølv de siste ti årene. Sammenliknet tidligere undersøkelser ser det ut til at tilførslene kan ha avtatt svakt i sør, mens de fortsatt er like store i nord.

Tilførslene er likevel fortsatt for store over hele landet, og miljøvernmyndighetene i Norge arbeider for å styrke internasjonale avtaler for å begrense utslipp av kvikksølv til luft. (Referansesedimenter er sediment fra 35-55 cm dyp, avsatt i førindustriell tid.)

Mindre bly og kadmium

I de sørligste delene av landet har det blitt mindre av de tradisjonelle tungmetallene, som bly og kadmium, i innsjøene de siste ti årene. Mange innsjøsedimenter tilsvarer nå god eller svært god miljøkvalitet.

Forekomsten av andre metaller, som tinn, tellur og wolfram, øker. Årsaken er antakelig økte utslipp i Europa. Disse metallene er mer brukt i høyteknologiprodukter, mens bly og kadmium har vært knyttet til produkter som blyholdig bensin eller industriprosesser.

Konsentrasjonene av hvert enkelt metall for seg gir ikke grunn til bekymring, men SFT følger nøye med på utviklingen.

PAH og PCB

De høyeste konsentrasjonene av PAH i innsjøsedimenter er i Sør-Norge, men også i Nord-Norge er det forhøyede konsentrasjoner. PAH kommer via langtransporterte luftforurensninger, men også skipstrafikk, offshorevirksomhet og tilførsler fra lokale kilder som industri bidrar.

PCB-konsentrasjonene er stort sett lave i hele landet. De høyeste verdiene finner vi i Sør-Norge, med noen få unntak, som Ellasjøen på Bjørnøya og Kongressvatn på Svalbard. PCB-konsentrasjonene i den nye undersøkelsen var tydelig lavere enn undersøkelser på midten av 1990-tallet.

Innsjøer i Nord-Norge og Arktis er påvirket

I sedimentene i innsjøer i de nordligste landsdelene er det i tillegg til noe forhøyede konsentrasjoner av PAH og PCB, også målt andre miljøgifter. For de fleste klorerte organiske pesticider er de målte konsentrasjonene lave. De høyeste verdiene ble funnet på Bjørnøya og Svalbard.

DDT-verdiene er i samme størrelsesorden som i Sør-Norge. Polybromerte flammehemmere (PBDE) ble funnet i alle de 42 undersøkte innsjøene, men konsentrasjonene i innsjøsedimentene var lave.

Også fisk i innsjøene i Nord-Norge og Arktis inneholder organiske forurensninger. Verdiene er stort sett lave, men nesten samtlige stoffer som det ble analysert på, ble funnet i fisk. De høyeste verdiene ble funnet i fisk fra innsjøer på Bjørnøya og Svalbard.

For enkelte forbindelser var konsentrasjonene i samme størrelsesorden som i fisk fra innsjøer uten punktkilder i Sør-Norge.