
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Miljøstatus i Norge
Miljøvennlig holdning, ikke handling
21.06.08 Det er et stort sprik mellom nordmenns miljøvennlige holdninger og hvordan vi i praksis oppfører oss som forbrukere. Det viser en spørreundersøkelse SFT har fått gjennomført. For eksempel er det svært få som prioriterer miljøhensyn ved kjøp av maling og vaskemidler.

Tar ikke miljøhensyn: Bare 13 prosent legger mest vekt på miljøhensyn når de kjøper vaskemidler.
Om spørreundersøkelsen
- Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har samarbeidet med SFT i å utvikle brukerundersøkelsen. Norstat har vært ansvarlig for innsamlingen av data, og DIFI er ansvarlig for analyse, gjennomføring av fokusgrupper og oppsummering av dataene.
- I undersøkelsen er det blant annet spurt om forbrukernes kunnskap, holdninger, atferd og informasjonsbehov knyttet til helse- og miljøfarlige stoffer i produkter og avfall. Tusen respondenter har svart på spørsmålene.
- Resultatene skal brukes i SFTs arbeid med forbrukerrettet informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter og avfall.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2007 og våren 2008. Noen av resultatene er allerede publisert, men den endelige rapporten med flere upubliserte resultater er nå tilgjengelig. Rapporten er skrevet av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT).
- Rapporten konkluderer med at forbrukere trenger mer og bedre informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer. Det er vi helt enige i, og vi skal følge opp dette spesielt de neste tre årene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
En lignende spørreundersøkelse ble gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning i 1997, slik at det på enkelte områder har vært mulig å dokumentere endringer de siste 10 årene.
Slurver i praksis
Blant annet framkommer det at fire av ti forbrukere mener de er miljøbevisste i stor eller svært stor grad. Et flertall av de spurte er også bekymret for utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer. Likevel er det mange som slurver i praksis.
- Bare 15 prosent ser alltid eller jevnlig etter miljømerkene Svanen og Blomsten når de handler. Over halvparten ser aldri etter disse miljømerkene.
- Flere enn en av tre (36 prosent) kaster sparepærer som inneholder kvikksølv i søpla.
- Bare 11 prosent legger mest vekt på helse- og miljøhensyn når de kjøper maling.
- Bare 13 prosent legger mest vekt på miljøhensyn når de kjøper vaskemidler.
Malingens kvalitet teller mest
Rett til informasjon om produkter
Produktkontrolloven fastslår blant annet at enhver har rett til å få informasjon:
- om produktet, eller komponenter i det, har helse- og miljøfarlige egenskaper
- hvilke komponenter eller egenskaper dette gjelder
- hvordan produktet må håndteres for å unngå helse- og miljøskade
- vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser som produksjonen og distribusjonen av produktet forårsaker
- hvem som er produsent eller importør av produktet
Undersøkelsen viser at produktets kvalitet og slitestyrke er det desidert viktigste for folk som kjøper maling og lakk. Fire av ti peker på kvalitet og slitestyrke som det viktigste. Langt færre mener avgasser, helse- og miljøhensyn, lukt, pris og andre faktorer er viktigst.
Samtidig har det vært en positiv utvikling ved at flere foretrekker vannbaserte framfor løsemiddelbaserte produkter i dag sammenlignet med i 1997.
Allergi viktigere enn miljø
Når det gjelder vaskemidler, er forbrukerne – spesielt kvinner og småbarnsforeldre – mest opptatt av at produktet er allergitestet og vasker effektivt. Bare 13 prosent legger mest vekt på miljøhensyn, mens enda færre (11 prosent) mener pris er det viktigste ved kjøp av vaskemidler.
Sammenlignet med 1997 har miljøhensyn blitt mindre viktig ved innkjøp av vaskemidler. En grunn kan være at mange av de spurte sier de stoler på at vaskemidlene ikke er farlige når de først er til salgs.
Anbefaler mer og bedre informasjon
Resultatene fra spørreundersøkelsen skal brukes i SFTs arbeid med forbrukerrettet informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter og avfall. I sine anbefalinger til videre arbeid skriver DIFI at noe av det viktigste er å styrke informasjonsarbeidet.
Spørsmål kan rettes til:
- SFT: rådgiver Ann Kristin Larsen, seksjon for produktrettet miljøvern
telefon: 22 57 34 26, e-post: ann-kristin.larsen@klif.no - DIFI: seniorrådgiver John Nonseid
telefon 22 45 11 75
Tema
