Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) tatt prøver av sedimentkjerner fra området rundt dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

Klarlegge mulig transport ut av deponiet

Prøvene er analysert på kvikksølv og polyklorerte bifenyler (PCB). Målet har vært å klarlegge om miljøgifter transporteres ut av deponiet.

Prøvene ble tatt i desember 2007 etter at deponeringen av forurenset sjøbunn hadde pågått i nesten to år. NIVA tok også prøver av sedimentkjerner i det samme området i mars 2006, omtrent samtidig med at deponiet ble tatt i bruk.

Ikke omfattende spredning

Resultatene viser at det ikke skjer noen omfattende spredning av kvikksølv og PCB fra dypvannsdeponiet. Undersøkelsen tyder på litt påvirkning fra deponeringen av forurenset sjøbunn ca. 500 meter sør for deponiet og ca. 500 meter nord for deponiet.

Begge målestasjonene ligger i Bekkelagsbassenget og forurensningsnivået er lavt.

Ikke mer forurenset etter deponering

Generelt kan det konkluderes med at sjøbunnen utenfor deponiet ikke er mer forurenset etter at deponeringen i dypvannsdeponiet startet. Etter NIVAs vurdering er økningen på de to stasjonene så liten at den ikke tilsier at miljørisikoen i området er økt.

Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven skal dekkes til med rene masser når deponeringen er ferdig.

Gir et bilde av forurensningen over tid

Sedimentkjerner er prøver av sedimentene tatt fra overflaten av sjøbunnen og lenger ned i sedimentene. De gir et bilde av forurensningsutviklingen i sedimenter som er avsatt på sjøbunnen de siste årene.

Forurensningsnivået av kvikksølv i sedimentene i Indre Oslofjord var høyest i 1960-årene og PCB i 1970-årene. Senere har tilførslene av kvikksølv og PCB til sjøbunnene avtatt betydelig.