
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Relaterte tema:
Trenger mer kunnskap om nanopartikler
04.06.08 Nanoteknologi er teknologi på atom- og molekylnivå. SFT bidrar til utvikling av regelverk og metoder for risikovurdering for nanomaterialer i EU og OECD. Det er et stort behov for mer forskning på mulige helse- og miljøeffekter av nanopartikler.
Nanoteknologi
- Handler om å utvikle teknikker for å styre naturens minste byggeklosser.
- Ved å sette sammen atomer på andre måter enn naturen selv gjør, kan forskere lage materialer som har helt nye egenskaper.
- Størrelsene regnes i nanometer, som er en milliarddel av en meter.
- Teknologien brukes eller kan tenkes benyttet, i materialer som maling og smøremidler, elektronikk, optikk, mat, kosmetikk og medisin.
- På miljøområdet kan teknologien brukes for eksempel ved lagring og produksjon av energi, vannrensing og annen renseteknologi.
Modifisering av materialer på nanonivå kan føre til vesentlige endringer i materialenes fysiske og kjemiske egenskaper. Det er økt bekymring for at nanomaterialer kan ha negative effekter for levende organismer, og at selv små mengder kan være skadelig.
- Det er nødvendig med økt forskning om risikoen ved bruk av nanomaterialer, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Frie produserte nanopartikler
Foreløpig er det spesielt én gruppe nanomaterialer - frie produserte nanopartikler - som har kommet i søkelyset. Det er påvist at enkelte typer av disse partiklene kan ha negative helse- og miljøeffekter.
Nanopartikler som er bundet til en overflate, eller materialer hvor nanostrukturen er en del av et større objekt, gir mindre grunnlag for bekymring.
Miljøfarer ved spredning av nanopartikler
Det er ikke grunnlag for å si at nanopartikler utgjør en miljøtrussel i Norge i dag eller på sikt. Men det er heller ikke mulig å utelukke at enkelte nanopartikler er eller kan komme til å bli et helse- og miljøproblem.
For å gi miljøvernmyndighetene kunnskap i arbeidet med å hindre framtidige miljøproblemer fra nanopartikler, har Statens forurensningstilsyn (SFT) fått Bioforsk Jord og miljø til å gjennomgå internasjonal vitenskaplig litteratur om potensielle miljøfarer ved spredning av slike partikler.
Forfatterne av studien konkluderer med at det er begrenset kunnskap om miljøeffektene av nanopartikler.
Helse- og miljørisiko ved nanomaterialer
Definisjoner
- Produserte nanopartikler: Nanopartikler fremstilt i den hensikt å ha spesifikke egenskaper og spesifikk sammensetning.
- Nanomateriale: Materiale begrenset i en, to eller tre dimensjoner på nanonivå (1–100 nanometer) eller har en indre eller ytre struktur på nanonivå.
Nanomaterialer omfattes av det eksisterende miljøregelverket på lik linje med tradisjonelle kjemiske stoffer og produkter. Det betyr at dersom et nanomateriale medfører uakseptabel helse- eller miljørisiko, gir lovverket samme mulighet som for andre kjemikalier til å regulere eller gripe inn.
Regulering av kjemikalier i Norge er for en stor del basert på EUs regelverk. SFT bidrar derfor aktivt i arbeidet med å regulere nanomaterialer i EUs nye kjemikalieregelverk REACH.
Vurderer nanomaterialer
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har et arbeidsutvalg som vurderer ulike forhold knyttet til nanomaterialer, inkludert metoder for testing og risikovurdering. SFT deltar i et nordisk prosjektsamarbeid som skal bidra til OECDs arbeid.
SFT følger nøye med i kunnskapsutviklingen på området, i tillegg til løpende å vurdere behovet for tiltak.
Spørsmål kan rettes til:
- SFT: assisterende avdelingsdirektør Anne-Mari Opheim, kjemikalieavdelingen
telefon: 22 57 35 37, e-post: anne-mari.opheim@klif.no - SFT: avdelingsingeniør Jon Birger Aarnes, seksjon for kjemikalievurdering
telefon: 22 57 35 54, e-post: jonbirger.aarnes@klif.no - Bioforsk: seniorforsker Erik Joner
telefon: 928 33 168, e-post: erik.joner@bioforsk.no
Tema
