Til toppen av siden

Mindre miljøgifter til Mjøsa via kommunale renseanlegg

30.05.08 Det er ikke mer tilførsler av miljøgifter til Mjøsa via kommunale renseanlegg enn det er andre steder i Norge. Det er lave tilførsler av både PCB og den bromerte flammehemmeren PBDE.

Handlingsprogram for Mjøsa

  • Handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
  • Myndighetene fortsetter arbeidet i 2008 med å overvåke miljøgiftene i og til Mjøsa.

Som et ledd i handlingsprogrammet mot miljøgifter i Mjøsa, ble det i 2007 analysert for miljøgifter ved de tre største kommunale avløpsrenseanleggene i regionen: HIAS (for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange), Lillehammer og Rambekk på Gjøvik.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har foretatt undersøkelsen på vegne av Statens forurensningstilsyn (SFT). Dette var en oppfølgning av analysene på renseanleggene i perioden 2003-2006.

Lave tilførsler av PBDE

Analysene viser lave tilførsler av den bromerte flammehemmeren polybromerte difenyletere (PBDE) til Mjøsa via de kommunale renseanleggene. Tilførslene er redusert fra hva de var i perioden 2003-2006, og har stabilisert seg i perioden 2005-2007.

Det er fortsatt høyest utslipp via Lillehammer renseanlegg, men utslippene er for små til å ha en vesentlig miljømessig betydning. Utslippene av PBDE via renseanleggene ved Mjøsa er på samme nivå som utslipp via andre renseanlegg i Norge.

Ikke mer kvikksølv

De siste årene er det registrert en liten økning i mengden kvikksølv i ørreten i Mjøsa, uten at det er registrert en økning i utslippene via renseanleggene.

Det antas at ca. 25 prosent av kvikksølvtilførslene til Mjøsa skjer via kommunale renseanlegg. De resterende tilførslene er vesentlig langtransportert med luftstrømmene.

Stabile PCB-nivåer

Polyklorerte bifenyler (PCB) er den miljøgiften som er årsak til Mattilsynets strenge kostholdsråd for fisken i Mjøsa. PCB-utslippene til Mjøsa via kommunale renseanlegg har vært stabile de siste årene, med unntak av noe forhøyede nivåer ut fra HIAS i 2006.

Det har vært jevne konsentrasjoner av PCB i mjøsfisken på hele 2000-tallet. Tilførslene av PCB og PBDE via renseanleggene er omtrent på samme nivå.

Kortkjedete klorparafiner varierer

Av de undersøkte miljøgiftene, er det kortkjedete klorparafiner (SCCP) som har de høyeste utslippskonsentrasjonene via renseanleggene. Nivåene av dette stoffet varierer ganske mye, men det er ikke registrert en økning de siste årene.

Tidligere målinger av klorerte parafiner i mjøsfisken har vist lavere nivåer enn for bromerte flammehemmere.

Betryggende med lave utslipp

SFT mener det er betryggende at det nå er lave utslipp av miljøgifter fra kommunale renseanlegg til Mjøsa. Videre målinger av miljøgifter fra renseanleggene skjer gjennom avløpsforskriften, som anleggene er underlagt.

Spørsmål kan rettes til:

  • SFT: Seniorrådgiver Jon L. Fuglestad, vannseksjonen
    telefon: 22 57 37 26, e-post: jon.fuglestad@klif.no
  • NIVA: Forsker Eirik Fjeld, miljøgifter og forsuring
    telefon: 944 08 100, e-post: eirik.fjeld@niva.no
  • NILU: Seniorforsker Ellen Katrin Enge, avdeling for kjemisk analyse
    telefon: 63 89 82 02, e-post: ellen.katrin.enge@nilu.no
Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden