Avfall som råtner i deponier, står for omtrent 2,5 prosent av norske klimagassutslipp. Utlekking av miljøgifter, luktplager, smittefare, skadedyr, forsøpling, støy og båndlegging av arealer er andre negative sider ved deponering.

- Biologisk nedbrytbart avfall har ikke noe på et deponi å gjøre. Vi må slutte å sløse med denne energikilden, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Biologisk nedbrytbart avfall: Rundt 658 000 tonn nedbrytbart avfall ble deponert i Norge i 2005.

Kommersielle muligheter

Gjenvinning av tekstiler er ett eksempel på kommersielle muligheter som kan åpne seg. Det genereres nesten 120 000 tonn tekstilavfall årlig, og rundt 30 000 tonn ender fortsatt på avfallsplasser. Mye av dette er av en slik kvalitet at det kan være lønnsomt å gjenvinne materialene.

Det kan også være lønnsomt å bruke nedbrytbart avfall til å produsere biogass. Det vil redusere utslippene av klimagassen metan fra deponiene. Et biprodukt i denne prosessen er den næringsrike bioresten, som kan nyttiggjøres som gjødsel i landbruket.

- Økt gjenvinning i Norge reduserer også utslippene av klimagasser globalt fordi behovet for å ta i bruk nye råvarer i andre land blir mindre, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Mer enn 600 000 tonn deponeres

I Norge genereres det årlig over fire millioner tonn nedbrytbart avfall. Mye av dette gjenvinnes eller forbrennes allerede, men mer enn 600 000 tonn gikk i 2005 fortsatt til avfallsplasser.

Nedbrytbart avfall: Forbudet mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall skal føre til at det meste av dette avfallet vil bli utnyttet.

Har vært på høring

SFT sendte forslaget om endring av avfallsforskriften på høring i juli 2007. Høringsinstansene har i all hovedsak støttet forslaget og gitt verdifulle innspill. SFT sender nå endelig forslag til Miljøverndepartementet, med anbefaling om at endringene trer i kraft 1. juli 2009.

Forslaget om forbud mot deponering av nedbrytbart avfall ble først offentliggjort i 2004 som en del av SFTs strategi for nedbrytbart avfall. I stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk (nr. 34, 2006-2007) varslet regjeringen at den ville innføre et slikt forbud.

Store endringer på kort tid

Deponiforbudet innebærer at store mengder avfall må behandles på andre måter om mindre enn halvannet år. SFT er klar over at det vil ta tid å bygge ut den nødvendige behandlingskapasiteten.

Dette kan løses med midlertidige dispensasjoner eller gjennom eksport av avfall til energigjenvinning i andre EØS-land med høy energiutnyttelse.

SFT vil være restriktive med dispensasjoner, men foreslår at Fylkesmannen i særlige tilfeller kan gjøre unntak. SFT vil i samarbeid med blant andre avfallsbransjen og Fylkesmannen utarbeide veiledningsmateriale tilknyttet endringene i forskriften.