• Miljøgifter som skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005
• Miljøgifter som skal reduseres vesentlig innen 2010

Norge satte seg på 1990-tallet ambisiøse mål for å få ned utslippene av de mest miljøskadelige miljøgiftene. Rundt 30 stoffer og stoffgrupper med en rekke miljøskadelig egenskaper er ført opp på myndighetenes prioritetsliste.

Målet er vesentlig reduserte utslipp innen 2010. Målet nås med god margin for de aller fleste stoffene.

Iherdig innsats gir resultater

- Det er svært gledelig at den omfattende innsatsen gjennom flere år for å hindre utslipp av miljøgifter har virket. Bak de gode resultatene ligger både strenge krav til utslipp fra industrien, forbud og begrensninger i bruk av farlig stoffer i produkter, avgifter og informasjonsarbeid, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Selv om resultatene er gode, arbeider miljøvernmyndighetene for å redusere utslippene av miljøgifter ytterligere.

- Det er fortsatt behov for aktiv innsats. Det gjelder særlig for stoffer som inngår i produkter, SFT-direktør Ellen Hambro.

Internasjonalt arbeid viktig

Langtransporterte tilførsler til Norge fra andre land er for flere stoffer en like stor eller større miljøbelasting enn de nasjonale utslippene.

- Fordi miljøgifter både kan spres via luft og havstrømmer og gjennom handel med produkter, er det internasjonale arbeid noe av det aller viktigste vi gjør for å redusere miljøbelastningen ytterligere, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

For mange av miljøgiftene har SFT fått fram omfattende dokumentasjon av miljøvirkningene. Dette har vi brakt videre til internasjonale organer, som bidrar til strengere utslippskrav verden over.

Miljøgifter som skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005

Polyklorerte bifenyler (PCB)

•  Rundt 86 prosent av all PCB som var tatt i bruk før miljøgiften ble forbudt i Norge i 1980, var faset ut i 2005. Ca. 97 prosent i elektriske produkter er tatt ut av bruk.
• Det antas at over 93 prosent av all PCB vil være faset ut til 2010.
• SFT er opptatt av å sikre videre utfasing av PCB i produkter og forsvarlig håndtering av PCB-holdig avfall.

Kortkjedete klorparafiner, nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater, pentaklorfenol (PCP) og enkelte tensider

• Ulike produktreguleringer har ført til at utslippene er redusert fra ca. 85 til 100 prosent.
• SFT fører tilsyn med at de strenge reguleringene slik at utslippene ikke øker.

Miljøgifter som skal reduseres vesentlig innen 2010

Arsen og krom

• Utslippet ble redusert med ca. 18 prosent for arsen og 38 prosent for krom fra 1995 til 2005. Det anslås at utslippsreduksjonen fram til 2010 vil bli på 20–30 prosent for arsen og 50 prosent for krom.
• Impregnert trevirke er den dominerende utslippskilden. Selv om bruken av arsen- og kromholdige impregneringsmidler ble sterkt begrenset fra 2002, vil det lekke ut arsen og krom fra impregnert trevirke i bruk i lang tid framover.
• Systemene for innsamling av avfall vil bidra til å hindre utlekking fra impregnert trevirke.

Bromerte flammehemmere: Penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-, okta- og deka-BDE), tetrabrombisfenol-A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD)

• Forbruket av disse fem bromerte flammehemmerne økte kraftig på slutten av 1990-tallet, men har etter det stabilisert seg.
• Norge har en nasjonal handlingsplan for å fase ut bruken av disse stoffene. Tiltakene forventes å redusere utslippene i 2010, men reduksjonsgraden er ikke kjent.
• Norge innførte forbud mot bruk av penta- og okta-BDE i 2004. Siden 2006 er det forbud mot deka-BDE i elektriske og elektroniske produkter. Fra 1.april 2008 er det innført forbud mot deka-BDE i nye varer. SFT vurderer også mulig forbud mot HBCDD og TBBPA.
• Norge arbeider aktivt for å begrense bruken internasjonalt.

Bly, kvikksølv, kadmium, dioksiner, mellomkjedete klorparafiner og muskxylen

• Utslippene ble redusert med 60-80 prosent fra 1995 til 2005.
• Et nasjonalt forbud mot 18 miljøgifter i forbrukerprodukter er under vurdering. Det føre til ytterligere utslippsreduksjoner. Fra 2008 er det innført et generelt forbud mot kvikksølv.
• Det er viktig å begrense bruk og utslipp av disse metallene internasjonalt for å hindre at de langtransporteres fra land til land.

Polyklorerte aromatiske hydrokarboner (PAH)

• Norges utslipp økte med ca. fem prosent fra 1995 til 2005, hovedsakelig som følge av produksjonsøkning og prosessomlegging i aluminiumsindustrien.
• Modernisering i industrien vil redusere industriutslippene betydelig, slik at totalutslippet i Norge reduseres med ca. 50 prosent fra 1995 til 2010.

Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser

• Norge har en handlingsplan for å redusere forbruket og utslippene.
• Brannslukkingsmidler har vært den største kilden til utslipp av PFOS. Brannskum med disse stoffene ble forbudt i 2007. Stoffene er også forbudt i tekstiler og impregneringsmidler.
• På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å anslå utslippsprognoser for 2010.

Kobber

• Utslippet økte med ca. 36 prosent fra 1995 til 2005. Hovedårsaken var stor økning i bruk av kobberholdige notimpregneringsmidler, samt at kobber erstatter mer farlige biocider i bunnstoff og i impregneringsmiddel for trevirke.
• Helse- og miljøegenskapene til kobber oppfyller ikke alle kriteriene for stoffer på myndighetens prioritetsliste. Kobber hoper seg ikke opp i næringskjeden og har ikke hormonforstyrrende egenskaper.
• SFT mener tiltak mot kobber bør baseres på konkrete risikovurderinger i hvert enkelt tilfelle der bruk og utslipp av kobber forekommer, og ikke rettet generelt mot all bruk av kobber og kobberforbindelser.

Dietylheksylftalat (DEHP), 1,2-dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), tetrakloreten (PER), tributyl- og trifenyltinn (TBT/TFT), trikloreten (TRI), triklorbenzen (TBC) og klorerte alkylbenzener (KAB)

• Utslippene ble redusert med mer enn 90 prosent fra 1995 til 2005.
• Det er bare mindre utslipp av triklorbenzen (TBC) og klorerte alkylbenzener (KAB)
• SFT fører tilsyn med at reguleringer overholdes.

Bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), dodekylfenol, perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6 tri-tert-butylfenolm og triklosan

• For disse ”nye” prioriterte miljøgiftene finnes foreløpig lite data, men SFT har satt i gang utredninger om forbruk og utslipp i Norge.

Akutte effekter og langtidseffekter

• Helseskader som skyldes bruk av kjemikalier får vi enten fra luften vi puster inn, gjennom mat eller drikkevann eller ved direkte hudkontakt med kjemiske stoffer og produkter.
• Kjemikalier kan forårsake akutte forgiftninger og etseskader, kroniske helseskader og langtidsvirkninger, som for eksempel kreft, fosterskade og nedsatt fruktbarhet.
• Det er enklest å fastslå omfanget av de akutte virkningene, fordi skaden oppstår så raskt.
• Vi har mindre kunnskap om sammenhengen mellom langtidspåvirkninger og omfanget av de skadene som kan oppstå. Dette skyldes at skadene først oppstår etter lang tid, at vi utsettes for påvirkning fra en mengde stoffer og at vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan disse virker sammen.