Tidlig påske: Påsken kommer svært tidlig i år, og det ventes svak ultrafiolett-stråling (UV) her hjemme.

Når sola står lavt på himmelen, vil UV-indeksen også være lav. I lavlandet er det ikke behov for solbeskyttelse påskedagene. Det samme gjelder i høyfjellet i nord. I høyfjellet i Sør-Norge, kan UV-strålingen bli noe sterkere. Er det finvær, er det lurt å beskytte seg midt på dagen.

Sterk sol lenger sør

I Alpene kan en ved klarvær forvente en UV-indeks på omkring 5–6 i påska. Hvis det oppstår spesielle situasjoner med tynt ozonlag, kan den bli vesentlig høyere. Ferierende her bør beskytte seg med solkrem som gir middels til høy beskyttelse (minimum faktor 15).

I Spania og ved Middelhavet kan UV-indeksen komme opp mot 6-7. Her er det lurt å beskytte seg med hodeplagg, solkrem og solbriller. La gjerne barna tilbringe litt tid i skyggen.

Skal du til Thailand eller områder nær ekvator i påsken, må du være ekstra påpasselig. Her er UV-indeksen midt på dagen 13-14, noe som tilsier ekstremt sterk stråling. Ekstra solbeskyttelse er da absolutt nødvendig.

UV-stråling og ozonlaget

Ozonlaget beskytter mot farlig UV-stråling. Det har i løpet av vinteren 2007-2008 vært flere perioder med uvanlig lite ozon, så lite som 30–40 prosent under normale verdier for sesongen. Dette har stor betydning for UV-strålingen, som da øker med omtrent samme prosentandel.

Siden påsken er tidlig i år, vil UV-strålingen sannsynligvis bli lav til moderat, uansett ozonnivåer. Men vær klar over sammenhengen mellom UV og ozonlaget hvis du reiser sørover i påsken.

Omfattende reduksjon i ozonnedbrytende stoffer

Utslipp av ozonnedbrytende stoffer, har ført til en kraftig svekkelse av ozonlaget siden 1980-tallet. Det ser nå ut til å være på bedringens vei mange steder i verden, etter at Montrealprotokollen har ført til en omfattende utfasing av ozonnedbrytende stoffer.

Over Norge og Arktis er det imidlertid større usikkerhet om utviklingen av ozonlaget. Temperaturendringer i stratosfæren (de høyere lag av atmosfæren), spesielt etter 1990, har resultert i flere vintre med sterk nedbryting av ozonlaget.

Det siste eksempelet på dette er vinteren 2004/2005, da det var rekordstor ozonnedbrytning over Norge og Svalbard. Det samme kunne ha skjedd vintrene 2005/2006 og 2007/2008, men innstrømning av varmere luft i stratosfæren på ettervinteren, forhindret fortsatt ozonnedbryting og brakte ozoninnholdet tilbake til normale verdier. 

Forventet UV-indeks på utvalgte steder i påska og gjeldende solråd.