Overgjødsling i elver og innsjøer skyldes avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer, utslipp fra industri og kommunalt avløp.

– Varmere vær og mer nedbør på grunn av klimaendringer forsterker problemene, eller fører til at de tiltakene mot overgjødsling som er satt i verk, ikke virker så bra, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Tilstand og trender for overgjødsling

På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analysert tilstand og trender for overgjødsling (eutrofiering) av norske innsjøer og elver i perioden 1980-2008.

Funnene i den nye rapporten er basert på nasjonal og regional miljøovervåkning. På grunn færre målestasjoner etter 1998, har vi dårligere oversikt over situasjonen de siste ti årene. Årsaken er knapphet på midler til forurensningsovervåkning.

SFT mener det er behov for mer midler til å overvåke overgjødsling i norske elver og innsjøer.

Mest overgjødsling på Østlandet

For elver og innsjøer som har målinger både før og etter 1998, er andelen med dårlig og svært dårlig tilstand enten økt eller uforandret. Problemene er størst i kalkrike vannforekomster på Østlandet.

Også i andre regioner og vanntyper er fortsatt mange innsjøer overgjødslet. Det gjelder særlig på Sørvestlandet, i Trøndelag og områder med intensiv melkeproduksjon langs kysten i Nordland.

Tiltak mot næringssalter

Tilstanden i elver og innsjøer blir ikke bedre uten nye tiltak. Klimaendringene øker også behovet.

– Vi arbeider for å få redusert tilførslene av næringssalter fra alle kilder. Spesielt er det viktig å få ned utslippene fra landbruksnæringen og fra avløp, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Overgjødsling: For mye fosfor bidrar til at mange norske elver og innsjøer fortsatt er overgjødslet.