Sukkertaren erstattes av trådalger: Når den store, skogdannende sukkertaren forsvinner, og erstattes av trådalger, kan det få alvorlige følger for mye av livet i sjøen langs kysten, som fisk og skalldyr, som lever i sukkertareskogen.
Større bilder av frisk sukkertare og trådalger. Foto: NIVA.

Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) står bak et omfattende prosjekt for å finne årsakene til at sukkertaren dør. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet har vært sentrale i arbeidet.

Strengere rensekrav

Sluttrapporten fra prosjektet peker mot at menneskeskapte tilførsler av næringssalter og partikler er blant de viktigste årsakene til at sukkertareskogene ikke vokser opp igjen.

Dette etter perioder med økt sjøtemperatur på grunn av klimaendringer har ført til at mye av sukkertaren har dødd.

– Vi anbefaler strengere krav til reduksjoner i utslippene av nitrogen og fosfor fra ulike kilder, både avløp, oppdrettsanlegg, landbruk og industri. Vi anbefaler også strengere tiltak for å hindre direkte avrenning fra land via elver og bekker til sjøen, sier SFT-direktør Ellen Hambro og DN-direktør Janne Sollie.

Faggruppe må bli enige om tiltak

SFT og DN anbefaler at det settes ned en faggruppe med relevante myndigheter for å få en omforent forståelse av problemet og hvilke tiltak som er nødvendige. Faggruppen bør legge fram forslag til tiltakspakker for de utsatte områdene i løpet av 2009.

– Det er behov for å utvide utvide miljøovervåkningen av områdene som er rammet av sukkertaredøden. Vi bør i tillegg kartlegge hele økosystemer i to større områder både for å få bedre forståelse av årsakene til at sukkertaren forsvinner og hvilke konsekvenser dette har på plante- og dyrelivet langs kysten, sier SFT-direktør Ellen Hambro og DN-direktør Janne Sollie.

Sjøtemperatur i august 2005 (normalår) og august 2006.
Tåler ikke høy sjøtemperatur: Sukkertaren er en kaldtvannsart. Klimaendringene har ført til at sjøtemperaturen øker. Dette ser ut til å ha slått ut sukkertaren i beskyttede, indre kystområder der den allerede også trolig var negativt påvirket av andre forhold. Flere steder på helt grunt vann og på ytre kyst vokser det sukkertare som kan spre seg og danne nye tareskoger om miljøforhold og økologisk status blir gode.

Tilførsler av næringssalter

De største, menneskeskapte kildene til næringssalter er landbruket på Skagerrakkysten og fiskeoppdrett på Vestlandet. I indre kystområder, med liten vannutveksling med Kyststrømmen, utgjør de en betydelig andel av næringssalttilførslene.

I de ytre kystområdene utgjør de vanligvis en liten andel i forhold til Kyststrømmens transport av næringssalter, men i perioder med rolige vind- og værforhold i sommerhalvåret kan de bety mer.

Tilslammet sjøbunn: Slammet som ligger på bunnen, mest på Skagerrakkysten, dannes av forråtnelse av trådalger og sedimentasjon av partikler. Dannelsen forsterkes av store tilførsler av næringssalter. Slammet ser både ut til å hindre sukkertaren i å spire og hindre at de får godt nok feste til bunnen til å vokse opp til full størrelse.