
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Relaterte tema:
Lokale utslipp til Mjøsa er redusert
14.12.09 De lokale utslippene av miljøgifter til Mjøsa er redusert kraftig de siste årene. Tilførsler fra lufta og utlekking fra innsjøsedimentene er nå viktige kilder til miljøgifter. Vi forventer reduserte nivåer av miljøgifter i mjøsfisken framover.
På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har NILU (Norsk institutt for luftforskning) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) gjennom flere år overvåket tilførsler av de tre miljøgiftene PCB, kvikksølv og bromerte flammehemmere til Mjøsa.
Stanser tilførsler av miljøgifter
Mattilsynets kostholdsråd for fisk fra Mjøsa
- Det er konsentrasjonene av kvikksølv og dioksinliknende PCB som er årsaken til Mattilsynets kostholdsråd for mjøsfisken.
- Gravide og ammende bør ikke spise ørret over én kilo.
- Barn og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma mer enn fire ganger i året.
- Andre personer bør ikke spise ørret over én kilo mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.
På grunn av lokale utslipp har Mjøsa hatt høyere nivåer i sedimentene av både PCB, kvikksølv og bromerte flammehemmere enn andre innsjøer.
Men de fleste kjente, lokale punktutslippene er redusert. De bidrar ikke lenger til at det blir mer miljøgifter i Mjøsa.
– Det omfattende arbeidet med å stanse tilførsler av miljøgifter til Mjøsa gir gode resultater. Miljøovervåkningen er svært viktig for å se utviklingen. Den er også grunnlaget for at vi kan sette inn de riktige tiltakene slik at mengden miljøgifter i mjøsfisken går ned, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
PCB og kvikksølv er årsaken til Mattilsynets kostholdsråd for mjøsfisken. På grunn av lokale utslipp har det tidligere vært høye nivåer av bromerte flammehemmere i Mjøsa, men de er nå redusert kraftig.
Forventer reduserte nivåer av PCB
NILU har funnet normale konsentrasjoner av PCB i lufta rundt Mjøsa, men ved to stasjoner utenfor Gjøvik har de målt forhøyede luftkonsentrasjoner.
– Langtransporterte luftforurensninger og tilførsler med elvene er i dag de største kildene til PCB til Mjøsa. Tidligere var hovedkilden lokale utslipp, sier forsker Martin Schlabach ved NILU.
Handlingsprogram for Mjøsa
- Handlingsprogrammet for kontroll med utslipp av miljøgifter til Mjøsa er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.
- Myndighetene overvåker miljøgiftene i og til Mjøsa. Målet er å få redusert nivåene av PCB og kvikksølv i mjøsfisken.
Tilførsel med elvene kan skyldes både atmosfærisk langtransport, lokale utslipp til elvene og overføring fra elvesedimenter. Beregninger i den nye rapporten gjør at vi forventer reduserte nivåer av PCB i Mjøsa i årene framover.
Økte nivåer av kvikksølv i mjøsørret
Nivåene av kvikksølv i mjøsørreten har økt de siste årene. Dette selv om målinger viser lave konsentrasjoner av kvikksølv i lufta rundt innsjøen.
En hypotese er at økningen hos ørret skyldes endringer i dietten ved at de nå spiser større byttefisk med høyere kvikksølvinnhold.
Det som avgjør om nivåene av kvikksølv i mjøsfisken vil gå ned i årene framover, er både hvor mye som kommer langtransportert til Mjøsa, og hvordan kvikksølvet som er i Mjøsas nedbørsfelt, frigjøres eller tilgjengliggjøres.
Mindre bromerte flammehemmere
Det er fortsatt noe høyere nivåer av bromerte flammehemmere i lufta ved Lillehammer enn ellers rundt Mjøsa. Det bidrar likevel ikke til å forurense mjøsfisken.
Målingene viser at det er lite bromerte flammehemmere som kommer med luftstrømmene inn til Mjøsa.
Resultatene i den nye rapporten tyder på at vi kan vente fortsatt nedgang i nivåene av bromerte flammehemmere i mjøsfisk.

Miljøovervåkning i Mjøsa: På oppdrag fra SFT overvåker NILU og NIVA tilførsler av de tre miljøgiftene PCB, kvikksølv og bromerte flammehemmere til Mjøsa.
Spørsmål kan rettes til:
- SFT: sjefingeniør Jon L. Fuglestad, vannseksjonen
telefon: 22 57 37 26, e-post: jon.fuglestad@klif.no - NILU: seniorforsker Martin Schlabach
telefon: 63 89 80 00, e-post martin.schlabach@nilu.no
Tema
