Regleverket tilknyttet dispergerings- og strandrensemidler finnes i forurensningsforskriften kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning.

Forskriften åpner for effektiv bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler der en miljørisiko- og beredskapsanalyse viser at dette gir minst miljøskade etter et utslipp. Bruk av slike midler skal dokumenteres i en beredskapsplan.

Det er stilt spesifikke krav om testing av akutt giftighet og effektivitet. I tillegg er det krav om dokumentasjon av virkningsmekanisme for strandrensemidler.

Forskriftens virkeområde inkluderer Svalbard, men bruk av bioremedieringsmidler tillates ikke benyttet på Svalbard.

Minst mulig miljøskade

Minst mulig miljøskade innebærer at det beredskapstiltaket som er valgt gir minst miljøpåvirkning på naturressurser, velferd og næringsinteresser.

Dispergerings- og strandrensemidler skal bare benyttes der hvor tiltaket samlet sett gir minst miljøskade. Myndighetene vil være spesielt kritiske til bruk i områder med dårlig vannutskifting og grunt vann. Dette innebærer blant annet at det ikke er aktuelt å bruke slike midler der gyting kan bli berørt av dispergering.

Tiltak mot akutt oljeforurensning

Akutt oljeforurensning kan medføre store skader i det marine miljøet. Skadepotensialet vil være svært avhengig av hvilke naturressurser som blir utsatt for olje, samt av type og mengde olje som slippes ut. Skadepotensialet av akutte oljeforurensninger er ikke alltid sammenfallende med størrelsen av forurensningen.

De vanligste bekjempelsesmetodene som brukes for å hindre og begrense effektene av oljeforurensning, er oppsamling med lenser og oljeopptakere og /eller bruk av dispergeringsmidler. I tillegg regnes overvåkning av oljeforurensning som et eget beredskapstiltak.

Et reelt beredskapsalternativ

Dispergeringsmidler betraktes i dag som et reelt beredskapsalternativ både i industrien og hos myndighetene. 75 prosent av kyststatene i verden bruker i dag dispergeringsmidler, enten som et primært eller sekundært beredskapstiltak ved marin oljeforurensning.

Aksjonskostnadene for dispergeringsmidler er betydelige lavere enn kostnader ved mekanisk oppsamling. Bruk av slike midler er imidlertid ingen lettvint løsning og krever grundig planlegging i forkant.

Dette er dispergeringsmidler

Dispergeringsmidler brukes for å fremskynde den naturlige nedbrytning av olje på sjøen slik at oljen på vannoverflaten brytes ned til små oljedråper som blandes ned i vannmassene. Dispergert olje vil raskt fortynnes og etter hvert brytes ned av mikroorganismer i vannmassene.

Dispergeringsmidler er en blanding av et overflateaktivt stoff som senker grenseflatespenningen mellom olje og vann, og et løsningsmiddel som holder overflateaktivt stoff oppløst. Dispergeringsmidler kan på mange måter sammenliknes med et oppvaskmiddel, men er spesialtilpasset for ulike oljetyper.

Dette er strandrensemidler

Strandrensemidler er vanligvis sammensatt av flere komponenter som vil ha ulik effekt på oljen som skal behandles. Disse kan endre oljeforurensningens egenskaper og påvirke oljens videre skjebne ved ulike virkningsmekanismer.

Det foreligger i hovedsak tre forskjellige typer strandrensemidler, definert etter virkningsmekanisme:

• Kjemiske strandrensemidler inneholder midler som endrer flytegenskapene og overflateegenskapen til oljen som skal behandles. De virker som dispergeringsmidler.
• Strandrensemidler som medfører at det dannes frigjort olje som flak eller større dråper som kan samles opp på overflaten med lenser/skimmer eller absorbenter. 
• Bioremedieringsmidler, det vil si produkter som stimulerer mikrobiologisk nedbrytning av olje på strandsubstrat eller annet landbasert substrat. Eksempler på virkningsmekanismer er næringstilførsel i form av nitrogen og fosfor, økning av overflatearealet vann/olje med overflateaktive forbindelser, eller en kombinasjon av disse. I tillegg kan virkningsmekanismen være bruk av anrikede kulturer av oljenedbrytende mikroorganismer som er isolert i laboratorier fra kronisk forurensede resipienter.

Dette vet vi

30 års utvikling viser at riktig bruk av moderne dispergeringsmidler ved oljeforurensninger vil kunne redusere miljøbelastningen. Tiltaket er spesielt godt egnet for å beskytte sjøfugl og begrense påslag av oljeforurensninger på sårbar kyst og strand. Egg og larvestadiene hos fisk kan være sårbare overfor oljepåvirkning. I gyteområder er det derfor ikke aktuelt å bruke dispergeringsmidler.

I områder med dårlig vannutskiftning og grunt farvann vil myndighetene være spesielt kritiske til å tillate bruk av dispergeringsmidler. I ferskvann vil det sjelden være aktuelt å bruke slike midler, både som følge av større skadevirkning av dispergert olje og dårlig effekt av dispergeringsmidler.

Når må man søke om tillatelse til bruk av dispergerings- og strandrensemidler?

Virksomheter som ønsker å bruke dispergerings- og/eller strandrensemidler, må i sin beredskapsdokumentasjon vise hvordan midlene planlegges brukt. Klif vil ved behandling av beredskapen vurdere om forskriftskrav er oppfylt, og eventuelt stille spesifikke krav.

Dersom beredskapen er behandlet av Klif, er det ikke nødvendig å søke om tillatelse til bruk av dispergerings- og/eller strandrensemiddel dersom slik bruk skjer ifølge den dokumentasjonen som er behandlet.

Dersom det oppstår en forurensningssituasjon der dispergering eller strandrensing vil være hensiktsmessig, men der dette ikke inngår i beredskap som på forhånd er behandlet av Klif, må det søkes Kystverket om bruk av dispergerings- og strandrensemiddel. Dette er utdypet i kontroll – og beslutningsskjemaet.