Til toppen av siden

Norge bør støtte andregenerasjons biodrivstoff

10.02.09 Veitrafikken er en stor og økende kilde til utslipp av klimagasser i Norge. Biodrivstoff produsert av trevirke, vil bidra til å redusere utslippene i større grad enn dagens biodrivstoff. Men det er behov for nye statlige virkemidler dersom Norge ønsker å få fart på produksjonen.

Andregenerasjons biodrivstoff: Det er store muligheter for å produsere biodrivstoff fra skogen i Norge, men det finnes foreløpig ikke et fullskalaanlegg for produksjon av slikt drivstoff. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com.
Andregenerasjons biodrivstoff: Det er store muligheter for å produsere biodrivstoff fra skogen, men det finnes foreløpig ikke et fullskalaanlegg for produksjon av slikt drivstoff i Norge. Foto: iStockphoto.com.

Øke produksjonen av biodrivstoff

Biodrivstoff

  • Drivstoff fremstilt av biologisk materiale. Gir mindre utslipp av klimagasser i forhold til bensin og diesel. Dagens biodrivstoff er førstegenerasjon.
  • Førstegenerasjons bioetanol er produsert av sukker- og stivelsesrike jordbruksvekster som sukkerrør, sukkerroe, mais, hvete og poteter. Førstegenerasjons biodiesel produseres hovedsakelig av oljebaserte råvarer som raps og soya.
  • Andregenerasjons biodrivstoff er basert på cellulose. Det vil gi større reduksjoner i utslippene av klimagasser fra veitrafikken enn førstegenerasjon fordi hele planten kan brukes, og produksjonsprosessen er mindre energiintensiv.
  • Dagens biodiesel basert på europeisk raps har en netto klimagassreduksjon på om lag 45 prosent og sukkeretanol produsert fra Brasil om lag 76 prosent. Biodrivstoff basert på trevirke har en klimagassreduksjon på omkring 95 prosent.

På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har rådgivningsselskapet Econ Pöyry sett på virkemidler for å øke produksjonen av andregenerasjons biodrivstoff.

- Andregenerasjons biodrivstoff er basert på råvarer som trevirke og halm, som ikke kan brukes til mat. Dette gir en betydelig høyere klimagevinst enn dagens biodrivstoff, og kan også brukes høyinnblandet i dagens biler, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Redusere utslipp fra veitrafikken

Dersom Norge ikke gjennomfører ytterligere tiltak, vil utslippene fra veitrafikken utgjøre 23 prosent av de totale utslippene i 2020, og dermed være vår største kilde til CO2-utslipp.

– Stortinget har fastsatt et mål om at de norske utslippene av klimagasser skal reduseres med 15-17 millioner tonn innen 2020. Andregenerasjons biodrivstoff kan bidra til dette, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Den nye rapporten blir viktig i arbeidet med å lage en strategi for forskning og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff, som SFT og andre berørte etater og fagmiljøer vil samarbeide om i 2009.

SFT vil også bruke rapporten inn i Klimakur 2020, som vurderer sektorvise virkemidler og tiltak for å oppfylle Norges klimamål.

Utvikler teknologier

Det er mange aktører som utvikler teknologier. Både i Canada, Danmark, Sverige og USA er det opprettet pilot- og demonstrasjonsanlegg for celluloseetanol. I Tyskland har selskapet Choren flere års erfaring med pilotanlegg for produksjon av andregenerasjons biodiesel.

Xynergo/Norske Skog samarbeider med Choren om etablerling av syntetisk biodiesel-produksjon fra trevirke i Norge. Xynergo planlegger å ha et prototypeanlegg for biololje på Hønefoss i produksjon i 2011. Dette vil være et viktig steg i retning på veien mot et fullskalaanlegg for syntetisk biodiesel, som etter planen kan stå ferdig i 2014.

Trenger sterke virkemidler

Et fullskalaanlegg for andregenerasjons biodrivstoff kan, i følge Econ Pöyry, produsere fra 100 til 250 millioner liter biodrivstoff per år. Det er opp mot seks prosent av alt det drivstoffet som ble brukt til veitrafikken i Norge i 2007.

Rapporten viser at byggingen av de første store anleggene for prosessering av trevirke kan skje i perioden 2011-2015. Men den viser også at det blir kostbart å bygge fullskalaanlegg. Det er derfor behov for sterke virkemidler dersom Norge ønsker å øke produksjonen.

Støtte til forskning og utvikling

Econ Pöyry mener virkemidlene vil ha størst effekt dersom de rettes direkte mot produsenter av biodrivstoff. Dette kan være støtte til forskning og utvikling, støtte til produksjonsprosessen, investeringstilskudd eller lånegarantier til pilot- og demonstrasjonsanlegg.

Rådgivningsselskapet mener at ulike former for reguleringer fra det offentlige, som omsetningskrav for biodrivstoff som er tilpasset annengenerasjon, kan være et viktig virkemiddel. Econ påpeker også at det er viktig både med god informasjon om støtteordninger og rask saksbehandlingstid for søknader om støtte.

Spørsmål kan rettes til:

  • seksjonssjef Hans Aasen, seksjon for miljøøkonomi og samferdsel
    telefon: 22 57 34 13, e-post: hans.aasen@klif.no
  • rådgiver Ingrid Strømme, seksjon for miljøøkonomi og samferdsel
    telefon 22 57 34 23, e-post ingrid.stromme@klif.no
Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden