Til toppen av siden

Velegnet metode for å dekke dypvannsdeponiet

26.06.09 Metoden som brukes for å dekke dypvannsdeponiet ved Malmøykalven med rene masser, er godt egnet til formålet. Det er lite sannsynlig at de rene massene kan legge seg i store hauger på sjøbunnen. Det konkluderer Det Norske Veritas, med faglig bistand fra USAs ledende ekspert på tildekking av forurenset sjøbunn.

Oslo Havn KF og Statens vegvesen er ansvarlige for den omfattende oppryddingen av sjøbunnen i Indre Oslofjord. Deponeringen av forurensete masser er avsluttet og dypvannsdeponiet ved Malmøykalven dekkes nå med rene masser.

Det er viktig for å hindre at miljøgifter lekker ut og at bunnlevende organismer kommer i kontakt med forurensningene.

Tildekkingen er fullført når Oslo Havn kan dokumentere at hele deponiet er dekket med minst 40 centimeter rene masser, slik kravet er i tillatelsen fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

Uavhengig vurdering av tildekkingen

Rydder opp i sjøbunnen i Oslo

  • Sjøbunnen i Indre Oslofjord er tilført miljøgifter fra ulike kilder gjennom mange år, og disse har vært en kilde til spredning av forurensning.
  • De siste årene har Oslo Havn KF og Statens vegvesen stått bak en omfattende opprydding av sjøbunnen. Der det var behov for økt seilingsdyp, er sjøbunnen mudret og deretter deponert i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Andre steder har sjøbunnen blitt dekket til med rene masser.
  • Nå ”lukkes” dypvannsdeponiet ved Malmøykalven ved at det dekkes til med rene masser.
  • Oppryddingen vil på sikt bidra til at vi får en renere fjord til glede for innbyggerne rundt indre Oslofjord.

Det Norske Veritas (DNV) har på oppdrag fra SFT vurdert tildekkingen. DNV konkluderte i mai med at arbeidene forløp som normalt ved de to tømmingene de observerte. De mente også at de rene tildekkingsmassene var godt egnet til formålet.

Ut fra dette, og SFTs egne kontroller, konkluderte vi med at det ikke hadde skjedd brudd på kravene i vår tillatelse som ga grunn til å stanse arbeidene.

DNV har i tillegg laget en erfaringsrapport om tildekking med splittlekter, med fokus på arbeidene ved Malmøykalven. DNV har fått faglig bistand både i Norge og fra USAs ledende ekspert på tildekking av forurenset sjøbunn.

Lite sannsynlig med store hauger

DNV mener at metoden som brukes for å dekke dypvannsdeponiet ved Malmøykalven, er egnet for formålet. Framgangsmåten med at splittlekteren beveger seg på tvers under tildekkingen – slik det gjøres ved tildekkingen av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven – er bedre enn hvis utleggingen skulle skje ved at lekteren tømte lasten under normal seilas.

DNV vurderer det som lite sannsynlig at de rene massene som blir lagt ut med splittlekter, kan legge seg i store hauger på sjøbunnen. Dette fordi partiklene har en egnet størrelse og det er stort dyp ved deponistedet. Erfaringene fra USA viser også at dekklagets tykkelse bare varierer med noen få centimeter ved lignende dyp som ved Malmøykalven.

DNV har også vurdert hvordan rene masser med isklumper og frosne sandklumper vil påvirke utleggingen. De konkluderer med at frosne sandklumper i liten grad vil påvirke tildekkingslagets funksjon. Klumper med hovedsakelig is vil holde seg flytende.

Spørsmål kan rettes til:

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden