Klif - Europeisk regelverk gir kunnskap om nanomaterialer

Les mer:

Relaterte tema:

Relaterte artikler:

Europeisk regelverk gir kunnskap om nanomaterialer

18.03.09 Nanomaterialer er omfattet av forpliktelsene i EUs kjemikalieregelverk REACH. Dette regelverket, som også er innført i Norge, vil gi viktig kunnskap til vurderingene av risikoen for helse og miljø. SFT deltar i EUs arbeidsgruppe for nanomaterialer.

Nanomaterialer

Består av kjemiske stoffer som i en eller flere dimensjoner er mindre enn 100 nanometer (nm). En nanometer er en milliarddels meter.
Til sammenligning er forholdet mellom en kulerund nanopartikkel med en diameter på 1 nm og en fotball lik forholdet mellom en fotball og jordkloden.
Mange nanomaterialer er kjente kjemiske stoffer med nye egenskaper, de kan bygges opp molekyl for molekyl eller pulveriseres fra et fast stoff. Såkalt ”bottom-up” og ”top-down” produksjon.
Nanomaterialer er fremstilt under kontrollerte betingelser. Begrepet omfatter dermed ikke partikler på nanostørrelse som oppstår spontant, som i eksos fra biltrafikk, sot, tobakksrøyk, sveiserøyk og matlaging.
Metalliske nanomaterialer som sølv og gull, og keramiske nanomaterialer som metalloksider, har vært produsert og anvendt i flere tiår. Karbonbaserte nanomaterialer, som karbonnanorør, er eksempel på nyere nanomaterialer.

Byggesteinene i nanomaterialer er vanlige kjemiske stoffer. Nanomaterialer kan likevel ha andre egenskaper enn kjemiske stoff i større skala, og de kan oppføre seg annerledes i menneskekroppen og i miljøet.

Brukes på svært mange områder

Nanomaterialer har en rekke anvendelser i ulike bruksområder. Fra forbrukerprodukter innen kosmetikk, sportsutstyr, klær, elektroniske produkter til avansert teknologi innen medisin og energiproduksjon. Noen eksempler:

Titandioksid som solfilter i solkrem.
Sølv i forbrukerprodukter som klær og hvitevarer.
Karbonnanorør i sportsutstyr som tennisracketer.
Silisiumdioksid i overflatebehandling og til solceller.

REACH stiller krav

Det er behov for mer kunnskap om potensielle helse- og miljøeffekter som følge av nye fysisk-kjemiske egenskaper som stoffer på nanoskala kan ha.

Gjennom det europeiske kjemikalieregelverket REACH, som er nedfelt i det norske regelverket, er fremstillere, importører og nedstrømsbrukere forpliktet til å sørge for at deres nanomaterialer ikke forårsaker helse- eller miljøskade.

Hvis det avdekkes at et nanomateriale for eksempel er kreftfremkallende, kan myndighetene foreslå at stoffet blir omfattet av godkjenningsordningen eller begrensninger i omsetning og bruk.

Ny veiledning om nanomaterialer

EU-kommisjonen har nylig offentliggjort veiledningen ”Nanomaterials in REACH”. Dokumentet beskriver trinn for trinn de ulike prosessene under REACH, inkludert registrering.

Veiledningen peker også på utfordringer og kunnskapshull knyttet til REACH i forhold til nanomaterialer. Den er utarbeidet av EUs arbeidsgruppe for nanomaterialer, der Statens forurensningstilsyn (SFT) er med. SFT er nasjonal myndighet på REACH-området i Norge.

Informasjon om nanomaterialer

Registreringsplikten i REACH vil gi oversikt over hvilke nanomaterialer som er på markedet i Europa. Registreringen vil også få fram viktig informasjon om egenskaper, effekter, bruksområder og eksponering for nanomaterialer.

Like viktig er at registreringsplikten i REACH vil tydeliggjøre hvor det er størst kunnskapshull og i hvor stor grad dagens krav for testing av kjemiske stoffer er relevante for nanomaterialer. Myndighetene vil prioritere en kvalitetsvurdering av informasjonen som blir registrert og vil kunne stille krav til nye tester der disse er etablert.

Spørsmål kan rettes til:

avdelingsingeniør Jon Birger Aarnes, seksjon for kjemikalievurdering
telefon: 22 57 35 54, e-post: jonbirger.aarnes@klif.no
seksjonssjef Eli Vike, seksjon for kjemikalievurdering
telefon: 22 57 35 83, e-post: eli.vike@klif.no

Tema

Miljøkart

Støy