På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) undersøker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) regelmessig tilførsler av miljøgifter via luft, kommunale renseanlegg og elver, og de overvåker mengden miljøgifter i sedimenter og fisk.

Gode resultater i Mjøsa

Mjøsa har de siste årene nærmest blitt et laboratorium for miljøgiftforskning og miljøovervåkning. 

– Arbeidet med å stanse tilførsler av bromerte flammehemmere til Mjøsa gir gode resultater. Resultatene herfra er viktig i arbeidet vårt både nasjonalt og internasjonalt for å kunne redusere utslippene av miljøgifter, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Mindre PBDE i lågåsild

Miljøovervåkningen i Mjøsa omfatter de tre fiskeslagene krøkle, lågåsild og ørret og krepsdyret Mysis. Miljøgiftene det sjekkes på er de to bromerte flammehemmerne PBDE og HBCDD, kvikksølv, PCB, dioksiner, DDT, perfluorerte stoffer og klorerte parafiner.

Nivået av PBDE (polybromerte difenyletere) i lågåsild viste en stor nedgang fra 2007 til 2008. I lågåsild er nå konsentrasjonen på det nivået som ble funnet på midten av 1990-tallet, før utslippet av PBDE til Mjøsa startet. Det var en lokal bedrift som var årsaken til utslippene.

I ørret er PBDE-konsentrasjonene på samme nivå som i 2007, men det har vært en betydelig nedgang de siste årene.

Stabile PCB-nivåer

Sammenlignet med mengden PCB i ørret og lågåsild på 1990-tallet, er nivåene nå betydelig lavere. Nivåene er stabile og har de siste årene ikke vist noen markert endring. Mengden dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk på omlag to kilo er under EUs omsetningsgrense.

De tre siste årene er det påvist noe høyere konsentrasjoner av kvikksølv i ørret enn de foregående ti årene. Konsentrasjonene i ørret over 1,9 kilo overskrider EUs omsetningsgrense.

Vi ser ikke en tilsvarende økning i lågåsild og krøkle. Vi antar derfor at økningen i ørret ikke skyldes økte tilførsler av kvikksølv til Mjøsa. Det kan være endret kosthold for ørret som er årsaken.