Til toppen av siden

De viktigste resultatene fra kartleggingen av svevestøv i Mo i Rana

27.11.09 På oppdrag fra SFT har Molab og Det Norske Veritas (DNV) kartlagt svevstøv i Mo i Rana. Sammendragsrapporten oppsummerer resultater, konklusjoner og anbefalinger fra kartleggingen, inkludert Folkehelseinstituttets helsemessige vurderinger. Her er de viktigste resultatene.

Etablering av partikkelatlas

  • Partikkelatlaset inneholder informasjon om størrelse, form og kjemisk sammensetning av typiske støvpartikler fra 23 av de viktigste utslippskildene som har blitt identifisert i Mo Industripark.
  • Partikkelatlaset har gitt virksomhetene økt kunnskap om egne utslipp. Det gir dessuten mulighet for å spore tilbake hvor støv som gjenfinnes i omgivelsene – som på målestasjonene på Moheia og Gruben stammer fra.

Utslipp og spredning av metallurgisk røyk

  • Støvutslipp via skorsteiner og åpninger i tak og vegger ved de store metallurgiske bedriftene i industriparken domineres av såkalt metallurgisk røyk (svært små kuleformede partikler).
  • Analyser viser tydelig at metallurgisk røyk bidrar til luftforurensningen i Mo i Rana.
  • På grunn av at partiklene er så små, utgjør de en liten vektandel av svevestøvet. Det synes å være svært sjelden at utslipp av metallurgisk røyk alene forårsaker overskridelser av grenseverdiene for svevestøv i omgivelsene.

Støv fra utendørs aktiviteter i Mo Industripark

  • Støv som spres fra utendørs aktiviteter i industriparken – som håndtering av råvarer, slagg og ferdigvarer – skiller seg klart fra metallurgisk røyk.
  • Disse partiklene utgjør vanligvis en stor vektandel av svevestøvet som måles på den faste målestasjonen på Moheia. De bidrar ofte sterkt til overskridelser av grenseverdien der.

Støvnedfall i og rundt Mo Industripark

  • Undersøkelser av støvnedfall i og utenfor industriparken viser at nedfallsstøv består av større og tyngre partikler enn svevestøv. De faller derfor ned relativt nær utslippskilden.
  • Nedfallsstøv regnes for å ha liten helsemessig betydning, siden det i mye mindre grad enn svevestøv vil kunne trenge ned i luftveiene. Det kan likevel være til stor sjenanse i nærområdet rundt utslippskilden.
  • Det skjer en delvis nedmaling av støvnedfall til svevestøv av all tungtrafikken i Industriparken.
  • Det ble målt spesielt høyt støvnedfall i nærheten av slagghåndteringsområdet til Celsa Armeringsstål, inne på industriparkens område.

Måling av svevestøv ved skoler, barnehager, eldresenter og boligområder

  • Det ble målt svevestøv med et flyttbart måleinstrument på åtte utvalgte steder i Mo i Rana, nær boligområder, skoler, barnehager og eldresenter.
  • Det ble ikke målt overskridelser av døgnmiddelgrensen ved noen av disse målepunktene. De målte verdiene var dessuten alltid lavere enn det som ble målt samtidig på Moheia.
  • Dette bekrefter at målestasjonen på Moheia er plassert i den delen av byen som gjennomgående har de høyeste svevestøvnivåene.

Rapporter i prosjektet

  • Utvidet kjemisk analyse av svevestøv
  • Måling av svevestøv på flere lokaliteter i Mo i Rana i 2007
  • Utvidet måling av støvnedfall i MIP i 2007
  • Kildekarakterisering av utslippspunkter i Mo Industripark
  • SEM-undersøkelseav støv på Moheia

Tilleggsrapporter

  • Luftovervåkning i Rana. Årsrapport 2008
  • Folkehelseinstituttet, brev av 10.10.2007
  • Folkehelseinstituttet, brev av 15.10.2008
  • Tiltaksvurdering for bedre luftkvalitet i Mo i Rana
Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden