
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Relaterte tema:
Eksterne lenker
Foreslår strengere regelverk for fiskeoppdrett
09.11.09 Fra Lindesnes til den russiske grensen er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter. Utslippene har økt betydelig de siste årene. For å styre fiskeoppdrett mot områdene som tåler det best, foreslår SFT strengere krav til hvor oppdrettsanlegg kan etableres.

Strengere regelverk for fiskeoppdrett: Statens forurensningstilsyn (SFT) foreslår restriksjoner på etablering og utvidelse av oppdrettsanlegg i områder der vi vet at miljøtilstanden er dårlig. Vi vil også skjerpe kravene til miljøundersøkelser. Dette for å følge miljøbelastningen ved oppdrettsanleggene. Foto: Miljøverndepartementet.
– Vi er bekymret for at økte utslipp fra fiskeoppdrett, sammen med økende sjøtemperatur, kan gi overgjødslingsproblemer. Det kan i verste fall føre til færre dyr og planter i sjøen og gi en livløs bunn. Det vil igjen forringe verdien av fiske, friluftsliv og turisme, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
SFT sender nå forslaget til Miljøverndepartementet
Tredelt regulering
- SFT vil forby utvidelse og nyetablering av oppdrettsanlegg i vannforekomster med dårlig miljøtilstand. Rundt 1 prosent av anleggene er i dag lokalisert i disse områdene.
- I områder der miljøtilstanden er god, foreslår vi et meldesystem ved nyetablering og utvidelser. Om lag 90 prosent av anleggene er i dag lokalisert i disse områdene.
- I områder miljøtilstanden er usikker, må det søkes særskilt om nyetablering eller utvidelse. Søkerne må dokumentere overfor forurensningsmyndighetene at vannforekomsten kan tåle den økte belastningen. Rundt 9 prosent av anleggene er i dag lokalisert i disse områdene.
Enklere regelverk
Store utslipp fra fiskeoppdrett
- Det meste av fiskeoppdrett i Norge foregår i notmerder i sjøen. Fôrspill og ekskrementer slippes direkte ut.
- Mer næringssalter gir høyere algeproduksjon, som igjen gir lavere oksygeninnhold i vannet.
- Resultatet kan bli overgjødsling med færre dyr og planter, en livløs bunn og at livsgrunnlaget for større organismer forsvinner.
– En tredelt regulering vil forenkle dagens regelverk ved å fjerne enkeltsaksbehandling av alle anlegg hos Fylkesmannen. Samtidig tillates ikke nye miljøbelastninger i områder med dårlig vannkvalitet, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Saksbehandlingen skal nå rettes inn mot de områdene der det er behov for konkret vurderinger av miljøtilstanden.
Regelmessige miljøundersøkelser
Utslipp fra et middels stort oppdrettsanlegg med produksjon av 3120 tonn laks, tilsvarer et avløpsutslipp fra en by på rundt 50 000 innbyggere.
SFT mener regelmessige miljøundersøkelser er den beste måten å følge effektene av oppdrett i den enkelte vannforekomst.
– Sjøbasert oppdrettsanlegg har naturlig nok ikke utslippsledninger. Vi kan derfor ikke regulere utslipp fra disse anleggene på samme måte som vi gjør med industrivirksomheter. Derfor er det viktig med regelmessige undersøkelser for å kunne følge miljøbelastningen rundt anleggene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Tre risikoklasser
- Alle vannforekomster er plassert i tre risikoklasser etter vannforskriftens klassifiseringssystem: ingen risiko, mulig risiko eller risiko for overgjødsling.
- I vårt forslag er kravene utformet og differensiert i forhold til de tre risikoklassene.
SFT foreslår krav til miljøundersøkelser både ved ny etablering, utvidelse og under drift. Kravene er differensiert ut i fra størrelse på anlegg, geografisk beliggenhet og vanntype. Dette vil hjelpe oss med å finne tiltak for å beskytte sårbare lokaliteter mot ytterligere belastning.
Klar miljøgevinst
SFT mener forslagene vil gi en god miljøgevinst.
– Nå får vi større mulighet til å følge med på forurensning fra fiskeoppdrett. Det blir dermed lettere å iverksette nødvendige tiltak for å unngå miljøskader, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Forslaget er nært koblet til vannforskriften. Den sier at alt kystvann skal beskyttes mot forringelse, og den skal forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand.
Spørsmål kan rettes til:
- senioringeniør Hilde Skarra, vannseksjonen
telefon: 22 57 36 45, e-post: hilde.skarra@klif.no - seksjonssjef Anne Sundbye, vannseksjonen
telefon: 22 57 35 32, e-post: anne.sundbye@klif.no - avdelingsdirektør Marit Kjeldby, tilsynsavdelingen
telefon: 22 57 35 00, e-post: marit.kjeldby@klif.no
Tema
