Norge er en del av EUs system for handel med klimakvoter. 112 kvotepliktige virksomheter i Norge må årlig rapportere sine utslipp av klimagasser til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT).

En klimakvote er en rettighet til å slippe ut ett tonn CO2. Rundt 36 prosent av Norges utslipp av klimagasser er omfattet av kvoteplikten.

Norske utslipp ubetydelig redusert

Rapporteringen viser at de 112 kvotepliktige virksomhetene i Norge slapp ut 19,22 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor, mot 19,35 millioner tonn året før. Det utgjør en reduksjon på ca. 140 000 tonn CO2-ekvivalenter, eller 0,7 prosent.

Utslipp av klimagasser: Petroleumsvirksomheten offshore sto for utslipp av 10,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2009 – 55 prosent av totalen for de 112 kvotepliktige virksomhetene i Norge. Andre bransjer med store utslipp er gassterminaler (2,1 millioner tonn), raffinerier (1,9 millioner tonn), sementproduksjon (1,2 millioner tonn) og gasskraftverk (1,1 millioner tonn). Det er imidlertid store forskjeller både mellom bransjene og mellom enkeltvirksomheter.

Tildeling til de norske kvotepliktige bedriftene og godkjente utslippstall for 2009

Europeiske utslipp redusert

Utslippene fra de norske kvotepliktige virksomhetene må ses i sammenheng med utslippene fra virksomhetene i resten av det europeiske systemet, som Norge er en del av.

Etter at rundt 90 prosent av alle utslippene i det europeiske systemet var talt opp, viser analyser fra selskapet Point Carbon at de kvotepliktige utslippene i Europa ble redusert med rundt 11 prosent CO2-ekvivalenter fra 2008 til 2009.

– Det er bra at utslippene som omfattes av systemet med klimakvoter, går ned, selv om utslippsreduksjonene er større i Europa totalt enn i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Insentiver til å få ned utslippene

Klima- og forurensningsdirektoratet tildelte i underkant av 8 millioner vederlagsfrie klimakvoter til kvotepliktig industri og petroleumsvirksomhet i Norge for 2009. Virksomhetene fikk dermed tildelt rundt 11,2 millioner færre klimakvoter enn utslippene de hadde.

– Ved at det tildeles færre kvoter enn virksomhetenes behov, gis det insentiver til å få ned utslippene. Virksomheter som reduserer sine utslipp, kan selge kvoter. De som ikke klarer å redusere utslippene, må kjøpe kvoter av andre, Det medfører at utslippsreduksjonene skjer der det er billigst, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.

Fortsatt feil i utslippsrapporteringen

Alle kvotepliktige virksomheter har rapportert sine utslipp for 2009 til Klima- og forurensningsdirektoratet.

– Vi har vurdert og godkjent utslippstallene for den enkelte virksomhet i Norge. For et par bedrifter har vi imidlertid ikke akseptert de rapporterte utslippsfaktorene. I stedet har vi lagt til grunn andre utslippstall basert på standard utslippsfaktor, sier Ellen Hambro.

Mange av rapportene inneholdt feil. Flere virksomheter måtte derfor ettersende nye utslippsdata. I tillegg er det flere virksomheter som ikke overholdt rapporteringskravene, spesielt knyttet til dokumentasjon av usikkerhet. Disse må ettersende denne dokumentasjonen.

Tvangsmulkt til sju virksomheter

– Vi er lite fornøyd med at så mange norske virksomheter ikke oppfyller rapporteringskravene og at de gjentar mange av de samme feilene som vi påpekte i fjor. Det er svært viktig at rapporteringen er korrekt, fordi hvert tonn utslipp utgjør en verdi i et marked, sier Ellen Hambro.

Klima- og forurensningsdirektoratet har varslet tvangsmulkt til sju virksomheter, og fattet ett vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkt er et virkemiddel vi benytter for å sørge for at virksomhetene gjennomfører det de er pålagt.

Tvangsmulktene gjelder i hovedsak dokumentasjon av usikkerhet i de rapporterte tallene.