Blir renere: Sjøkanten i Killingdal-området plastres i august 2010, og ny steinkant legges. Foto: Trondheim kommune.

Oppryddingen fører til at området på land, som har vært avstengt i flere år, igjen blir tilgjengelig for allmennheten

Fjernet forurensning

Forurensningen stammer fra det nedlagte oppredningsverket til Killingdal Grubeselskap AS, som ligger vest for Ilsvika i Trondheim. Helt siden etableringen i 1953, til nedleggelsen i 1986 og fram til oppryddingstiltak startet, har området vært en betydelig kilde til forurensning av Trondheimsfjorden.

– Dette har vært den klart største gjenværende kilden til forurensning av sedimentene i Trondheim havn. Følgelig er det viktig å sørge for å få fjernet de forurensede massene, sier Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Prioritert tiltaksområde

Trondheim er en av 17 prioriterte tiltaksområder i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Kommunen fikk i februar i år tillatelse av Klif til å rydde opp i forurensningen på Killingdal-området.

– Tilsigsreduksjonen til fjorden er et viktig tiltak for å sikre renere bunnforhold i Trondheim havn. I tillatelsen stilles det strenge krav til håndtering av de sterkt forurensede massene, samt kontroll og overvåkning av utslipp til sjøen, sier Kjeldby.

Tilgjengelig igjen

Mye av forurensningen på land har ligget i overflaten i form av materialer fra den tidligere virksomheten, som spillmalm og sinkblendkonsentrat. Innholdet av metaller i disse materialene er veldig høyt.

Dette kombinert med at bygningene fra det gamle oppredningsverket ikke er blitt vedlikeholdt, har gjort at området ikke har vært tilgjengelig for allmennheten.

– Arbeidet nå har derfor også omfattet rivning av bygninger og fjerning av av store mengder avfall som er blitt ulovlig dumpet på området. Etter oppryddingen vil det igjen være trygt å oppholde seg på dette område, forsikrer Marit Kjeldby.

Statlig medfinansiering

Klif har utbetalt i overkant av 15 millioner kroner i støtte til oppryddingen. Summen utgjør 75 prosent av de totale kostnadene. Kommunen og de øvrige grunneierne betaler de resterende 25 prosentene.