Norge satte seg på 1990-tallet ambisiøse mål for å få ned utslippene av de mest miljøskadelige miljøgiftene.

Rundt 30 stoffer og stoffgrupper med miljøskadelige egenskaper er ført opp på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter der målet er å kutte bruken og utslippene vesentlig innen 2010.

– Norge har tatt i bruk kraftfulle virkemidler, som forbud mot enkelte stoffer og svært streng regulering av andre, for å redusere utslippene av miljøgifter. Dette gir svært positive resultater, sier direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT).

Mindre miljøgifter: En ny rapport fra Klima- og forurensningsdirektoratet viser at fra 1995 til 2010 vil de nasjonale utslippene av de aller fleste prioriterte miljøgiftene bli redusert med over 50 prosent. For mange stoffer er reduksjonen mer enn 80 prosent.

Internasjonalt arbeid viktig

Langtransporterte tilførsler av disse stoffene til Norge fra andre land er for flere stoffer en like stor eller større miljøbelasting enn de nasjonale utslippene.

– Fordi miljøgifter både kan spres via luft og havstrømmer og gjennom handel med produkter, er det internasjonale arbeidet noe av det aller viktigste vi gjør for å redusere miljøbelastningen ytterligere, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.

Dokumenterer miljøvirkninger

Klima- og forurensningsdirektoratet har fått fram omfattende dokumentasjon av miljøvirkningene for mange av miljøgiftene. Dette har vi brakt videre til internasjonale organer, der vi er pådriver for strengere utslippskrav verden over.

– Det er likevel utfordringer med noen stoffer. For enkelte bromerte flammehemmere har bruken vært økende. Vi har en egen handlingsplan for å få redusert utslippene av denne stoffgruppen. Flere bromerte flammehemmere er totalforbudt i Norge, sier Ellen Hambro.

Arbeider for mer informasjon

Informasjon om innhold og utslippspotensial av miljøgifter for en del importerte produkter er mangelfull. Vi antar at utslipp fra importerte produkter øker i forhold til utslipp fra andre nasjonale kilder, som utslipp fra industriell virksomhet.

Det er også en utfordring å få fram nødvendige data om det som betegnes som ”nyere miljøgifter”. Dette er hovedsakelig stoffer i en del importerte produkter. Vi arbeider aktivt for å få mer kunnskap for å kunne regulere bruken av disse produktene.