Det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen. De overleverte i dag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Klima21-utvalget er ledet av Siri Beate Hatlen, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), er en av elleve medlemmer i utvalget.

Fragmentert og underfinansiert

Utvalget mener at norsk klimaforskning i dag framstår som fragmentert og underfinansiert og med uforutsigbare rammebetingelser.

Bevilgningene til norsk klimaforskning over statsbudsjettet må styrkes betydelig slik at de i 2015 er minst én milliard kroner høyere enn i 2010, mener styringsgruppen.

For å sikre at forskningsbasert kunnskap blir tatt i bruk i politikkutforming, anbefaler utvalget at statsministeren oppretter et klimavitenskapelig råd der regjeringen møter forskere og sentrale politikere for dialog og kunnskapsutveksling.

Forskningsbasert kunnskap

Mens forskning om fornybar energi og håndtering av CO2 er blitt styrket etter Stortingets klimaforlik i 2008, haster det nå å bygge opp forskningsbasert kunnskap om klimasystemet, om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer og for å redusere klimagassutslippene.

Det er denne forskningen Klima21 foreslår å styrke gjennom anbefalingene i strategien ”Kunnskap for klima”. To langsiktige forskningsprogrammer og flere nye forskningssentre foreslås også etablert.

Hovedanbefalingene

• Klimaforskningen må styrkes betydelig ut over nivået i 2010. Bevilgningene over statsbudsjettet må i 2015 være minst én milliard kroner over nivået i 2010. Opptrappingen må starte i 2011 for å opprettholde etablert forskningskompetanse på nøkkelområder.
• Langsiktige forskningssatsinger og rettighetsbaserte incentiver må etableres for å gi forskningsmiljøer og næringsliv forutsigbarhet.
• Regjeringen må koordinere klimaforskningen blant annet ved å videreføre arbeidet i strategigruppen Klima21, sikre helhet og samspill mellom departementenes innsats og finansiering av klimaforskningen, og sikre Forskningsrådets ansvar for faglig koordinering og evaluering av innsatsen.
• Statsministeren bør etablere et klimavitenskapelig råd hvor forskere, Regjeringen og sentrale politikere møtes for dialog og kunnskapsutveksling.

Forskningsbehov på tre felter

For det første trengs det mer kunnskap om klimasystemet, som Klima21 mener er fundamentet for all klimaforskning. Det er viktig å redusere usikkerheten i de modellene som forutsier klimaets utvikling, ikke minst når det gjelder forholdene i Arktis.

For det andre peker Klima21 på behovet for mer kunnskap om konsekvenser av klimaendringene, og hvordan samfunn og ulike næringer skal tilpasse seg disse endringene.

For det tredje må forskningen bidra til å redusere klimagassutslippene. Mer forskning trengs for å kunne forstå og utvikle rammebetingelser og virkemidler for utslippsreduksjoner og avtaleverk, og for å kunne utvikle og ta i bruk utslippsreduserende teknologi.

Klima21-rapporten understreker at kunnskap kreves for å kunne realisere de norske målene om 30 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2020. Det er fortsatt stor avstand mellom politiske ambisjoner og handling for å realisere disse ambisjonene.