Til toppen av siden

Mye miljøgifter i rødrev

11.02.10 Nye undersøkelser viser at blod fra rødrev, gaupe og jerv inneholder høye nivåer av organiske miljøgifter. Spesielt var nivåene for rødrev høye. Det var ellers generelt lave nivåer av miljøgifter i andre landpattedyr, som brunbjørn, rein, hjort og elg.

Høye nivåer av organiske miljøgifter i rødrev høye
Høye nivåer av organiske miljøgifter i rødrev: På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) har Norges veterinærhøyskole (NVH) undersøkt innhold av organiske miljøgifter i blod fra landlevende pattedyr i Norge og Sverige. Foto: Universitetet i Tromsø 

Bromerte flammehemmere

  • Gruppe med rundt 70 ulike stoffer, flere av dem er funnet i økende mengder i mennesker og miljø.
  • Finnes vesentlig i importerte ferdigprodukter som plastmaterialer i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer av plast, i transportmidler i form av plastmaterialer, tekstiler og elektronikk.
  • Miljøvernmyndighetene har til nå prioritert innsatsen mot de fem mest brukte bromerte flammehemmerne: penta-BDE, okta-BDE, deka-BDE, HBCDD og TBBPA.

Prøvene er tatt fra dyr som lever langt fra mulige kilder, slik at nivåene gjenspeiler langtransportert forurensning.

Blodprøvene ble analysert for miljøgifter som polyklorerte bifenyler (PCB), bromerte flammehemmere (BFRs) og perfluorerte organiske forbindelser (PFCs) i tillegg til flere andre organiske miljøgifter.

Urovekkende

Av de undersøkte miljøgiftene var det perfluorerte organiske forbindelser og bromerte flammehemmere som utgjorde de høyeste nivåene.

– Det er urovekkende å finne disse relativt nye stoffene i dyr i områder uten lokale kilder. Vi vil bruke disse funnene i det internasjonale arbeidet med å vurdere begrensning og eventuelt forbud mot kjemikalier, sier Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Kart som viser lokalitetene hvor blodprøvene er hentet fra 
Blodprøver fra dyr: Generelt var verdiene av de fleste miljøgiftene i de undersøkte artene lavere sammenlignet med marine pattedyr og terrestrisk rovfugl. I rødrev og gaupe fra Finnmark og jerv fra Nord-Sverige ble det derimot funnet høye miljøgiftverdier.

Perfluorerte organiske forbindelser (PFCs)

  • Har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene brukes blant annet i brannslukningsskum offshore, som impregnering i tekstiler, i fluorpolymer industrien (for eksempel teflon) og i skismøring.
  • Undersøkelser viser at PFOS er giftig, kreftfremkallende og reproduksjonsskadelig for pattedyr, og giftig for vannlevende organismer. Stoffet har lang nedbrytingstid i naturen og oppkonsentreres i næringskjeden.
  • Dagens kunnskap om langtidseffekter på helse og miljø er begrense. Det forskes internasjonalt for å øke kunnskapen. Generelt er det et stort behov for mer kunnskap om spredning og effekter av PFCs.

- PCB-nivåene i rødreven tilsvarer nivåer som har vist effekt på immunforsvaret hos isbjørn, sier Elisabeth Lie, førsteamanuensis ved Norges veterinærhøyskole.

Nivåene av organiske miljøgifter var høyere i jerv og gaupe enn i deres byttedyr: reinsdyr, hjort og elg. Dette kan muligens bekrefte en oppkonsentrering i næringskjeden.

Ny kunnskap

Det er gjort få undersøkelser av miljøgifter som PCB, bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser i landlevende pattedyr.

Hovedmålet med dette prosjektet var derfor å få oversikt over forekomst av organiske miljøgifter i planteetere og kjøttetende landpattedyr i Norge og Nord-Sverige.

Resultatene viser at miljøgifter som transporteres med luftstrømmer gjenfinnes i landpattedyr. De kan utgjøre et problem for enkelte av artene, spesielt for rødrev, gaupe og jerv.

Har betydning for mennesker

Resultatene av det høye miljøgiftnivået i rødrev kan ha betydning for videre forskning på den truete fjellreven. Fordi konsum av rein og andre hjortedyr utgjør en del av det norske kostholdet, har disse resultatene også betydning for mennesker.

Klima- og forurensningsdirektoratet har sendt rapporten til Mattilsynet for å få deres vurdering.

Spørsmål kan rettes til:

  • Klima- og forurensningsdirektoratet: overingeniør Bård Nordbø, vannseksjonen
    telefon: 22 57 37 35, e-post: bard.nordbo@klif.no
  • Norges veterinærhøyskole: førsteamanuensis, dr. scient Elisabeth Lie,
    telefon: 22 96 49 94,  e-post: Elisabeth.Lie@nvh.no
Til toppen av siden

Tema

 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.

Til toppen av siden