På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) laget en rapport om kunnskapsstatus og forsuringen av norske havområder. 
 
– Vi må bli bedre forberedt på endringene i havet som kommer til å skje. Det betyr at vi både må øke miljøovervåkningen av norske havområder og styrke forskningen på konsekvenser av havforsuringen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT).

Havet stadig surere

Modellstudier viser at norske havområder kan bli opptil 120 prosent surere mot slutten av dette århundret. Polhavet kan bli enda surere.

– Når CO2 i atmosfæren løser seg i vann, dannes det karbonsyre som gjør havet surere. CO2 løser seg bedre i kaldt vann enn i varmt. Nordlige havområder er derfor mer utsatt for forsuring enn havområder lenger sør, sier Knut Yngve Børsheim ved Havforskningsinstituttet.

Store konsekvenser

Det er ventet at forsuringen får alvorlige konsekvenser for økosystemene i havet. Særlig er det knyttet bekymring til hva som vil skje med organismer med skall eller skjeletter av kalk.

Ved økt forsuring blir det vanskeligere for organismene å danne kalkskall, og skallene kan begynne å løse seg opp i vannet. Mange av artene med kalkskall er viktig næring for kommersielle fiskeslag som for eksempel sild. Vi følger derfor utviklingen på dette feltet nøye.

– Havforsuring er et globalt problem, men vi trenger også kunnskap om hva det har å si for miljø og næringer i våre egne kyst- og havområder.  Det er viktig at Norge fortsetter samarbeidet for en internasjonal klimaavtale med størst mulig utslippsreduksjoner, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.

Det eneste kjente tiltaket for å redusere havforsuringen, er å kutte CO2-utslippene.