Det er særlig i gamle bygninger en finner bygningsmaterialer som innholder miljøgifter. I mange tilfeller foreligger det ikke produktinformasjon om materialene som er brukt i bygninger som skal rives eller rehabiliteres.

Det er derfor nyttig å få mer kunnskap om forekomsten av miljøgifter i ulike produkter, og sikrere viten om i hvilke perioder de ulike miljøgiftene er brukt.

Bygningsmaterialer med miljøgifter

På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) har Norconsult skrevet en rapport om miljøgifter i et utvalg bygningsmaterialer og om miljøgiftene opptrer i så høye konsentrasjoner at avfallet skal behandles som farlig avfall. De gir også informasjon om i hvilke tidsperioder de ulike miljøgiftene ble brukt i ulike materialer.

Rapporten baserer seg på analyseresultater fra totalt 681 materialprøver. Disse dataene er sendt inn av 13 ulike konsulentselskaper og riveentreprenører, som også bidro med kunnskap om miljøkartlegging gjennom et eget arbeidsseminar som ble arrangert i forbindelse med prosjektet.

Rapporten vil være et nyttig hjelpemiddel for hele kjeden av aktører som er involvert i rive- og rehabiliteringsprosjekter.

Hovedkonklusjoner:

• Vinylgulv og vinylgulvlister produsert før 2000 har ofte høyt innhold av mykgjørere (ftalater) som for eksempel DEHP
• Isolerglassvinduer produsert mellom 1975 og ca. 1990 kan ha høyt innhold av klorparafiner i isolerglasslim og fuger.
• Stivt polyuretanskum i isolerte garasjeporter, kjøleromvegger og lignende, produsert før 2003, har ofte høyt innhold av blåsemidler som KFK og HKFK.
• Cellegummi til rørisolasjon har ofte høyt innhold av bromerte flammehemmere, og kan også inneholde andre miljøskadelige stoffer.

Materialtypene som er nevnt over, må betraktes som farlig avfall ved kassering hvis man ikke har dokumentasjon som tilsier noe annet. Det er funnet flere miljøgifter i andre fraksjoner, som bør undersøkes nærmere gjennom miljøkartlegginger.