Overvåker miljøgifter i Mjøsa: På oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) overvåker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NILU (Norsk institutt for luftforskning) mengden miljøgifter i fisk og zooplankton fra Mjøsa. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet.

Mindre bromerte flammehemmere

I 2003 oppdaget vi svært høye nivåer av stoffet bromerte flammehemmere i mjøsørret. Årsaken var lokale utslipp, som da ble stanset. Vi har siden da hatt en omfattende overvåkning av miljøgifter i Mjøsa.

Vi har dessuten data om mengden kvikksølv og PCB for enda flere år tilbake. Det gjør at vi kan sammenligne med nåværende mengder i mjøsfisken,

– Vi kunne i fjor gledelig fortelle at mengden bromerte flammehemmere i lågåsild i Mjøsa var redusert til det nivået som ble funnet før det lokale utslippet startet. Fjorårets resultater viser at nivåene både i ørret, krøkle og lågåsild er omtrent som året før, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Når vi tar hensyn til fiskenes innhold av fett, er det noe nedgang også fra 2008 til 2009.

Lavere PCB-nivåer

– PCB er en kraftig miljøgift som det tar lang tid å bryte ned i miljøet. Siden 2007 har vi sett at det har blitt noe mindre PCB i lågåsild i Mjøsa. Ser vi på utviklingen fra 1990-tallet, er det en klar nedgang, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.

Resultatene viser likevel ikke en tilsvarende nedgang for PCB i krøkle og ørret, som er høyere i næringskjeden enn lågåsild. Mengden PCB i ørret har vært stabil siden 2000. Vi antar at det fortsatt vil være høye nivåer av PCB i ørret i de nærmeste årene. Hovedkilden til nivåene er tidligere tiders utslipp

Noe mer kvikksølv

Klima- og forurensningsdirektoratet offentliggjorte i fjor høst resultater som viste en økning i mengden kvikksølv i ørret fra mange sørnorske innsjøer. Hovedtilførselen av kvikksølv i Norge er langtransporterte luftforurensninger.

Det har også blitt noe mer kvikksølv i ørreten i Mjøsa, men for lågåsild var det et markant fall i konsentrasjonene fra 2008 og til 2009. Nivået av kvikksølv i Mjøsa var omtrent dobbelt så høyt på slutten av 1970-tallet som i 2009.

I fjor fikk vi også analysert mengden kvikksølv i abbor fanget utenfor Hamar. Nivåene i abbor er høyere enn i ørret. Resultatene i begge fiskeslagene ligger over Mattilsynets grense for kostholdsråd.  Vi har sendt resultatene fra den nye miljøovervåkningen i Mjøsa til Mattilsynet for vurdering.

– Vi vil få gjennomført nye undersøkelser for å forsøke å finne årsakene til økningen av kvikksølv. Vi følger med på forskningen og samarbeider med svenske og finske miljøstyresmakter på dette området, sier Ellen Hambro.

Andre miljøgifter

Overvåkningen av miljøgifter i Mjøsa inkluderer også dioksiner, perfluorerte stoffer, klorerte parafiner, HBCDD og DDT.  For de tre førstnevnte stoffene er det lave nivåer.

HBCDD er en bromerte flammehemmer vi har overvåket i flere år. Nivåene i mjøsfisken er høyere enn i fisk fra andre steder i landet, men det har også blitt mindre av dette stoffet i Mjøsa siden 2003.

Klima- og forurensningsdirektoratet fikk i fjor ryddet opp i masser ved Grefsheim på Nes som var forurenset med DDT. Det er for tidlig å si om oppryddingen bidrar til lavere DDT-nivåer i mjøsfisken, men det vil vi følge med på i årene framover.