Forurenset sjøbunn: Mange steder langs norskekysten er forurenset sjøbunn en daglig kilde til spredning av forurensning ved at den virvles opp, blant annet av skipstrafikk. Dermed tas miljøgifter opp i vannlevende organismer, og det spres videre oppover i næringskjeden. Foto Leif Nilsen.

Viktige erfaringer fra dypvannsdeponi

For å stanse eller kraftig redusere spredning av miljøgifter, må forurenset sjøbunn dekkes til eller mudres opp. Oppmudrede masser må enten deponeres på land eller i sjøen.

I Norge er de mest brukte alternativene deponering på dypt vann i sjøen eller i strandkanten.

– Sjødeponier er i mange tilfeller en god metode for å håndtere både rene og forurensede sedimenter. I hvert enkelt tilfelle må det vurderes nøye hva som er den beste løsningen. Lokale forhold er ofte avgjørende, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT).

Vil bruke erfaringene fra Oslo

De siste årene har Oslo Havn KF og Statens vegvesen stått bak en omfattende opprydding av sjøbunnen i Oslo havn. Størstedelen av de mudrede massene ble lagt i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

– Vi vil bruke erfaringene fra Oslo når det skal ryddes opp i forurenset sjøbunn andre steder i Norge. Sammen med annen kunnskap, vil dette danne grunnlaget for våre nye retningslinjer for bruk av sjødeponier, sier Marit Kjeldby.

Grundige forundersøkelser

Klima- og forurensningsdirektoratets erfaring er at det må gjennomføres grundige forundersøkelser for å kunne vurdere om et område egner seg som sjødeponi, og for å kunne stille riktige miljøkrav.

– Sjødeponier bør være en godt avgrenset forsenkning og være lite utsatt for strøm ved bunnen. Det kan være en fordel at deponiet legges til steder der sedimentene allerede er forurenset. Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven var godt egnet ut i fra disse kriteriene, sier Marit Kjeldby.

Deponiet ved Malmøykalven er dekket til med rene masser. Det øverste sedimentlaget der bunnlevende organismer lever, blir nå langt renere enn hva området var før deponering.

Dermed blir det mindre forurensning både fra det mudrede området i Oslo havn og fra deponiområdet. Det pågår arbeid for å dokumentere om tildekkingslaget er så tykt som tillatelsen krever.

Ikke deponering av farlig avfall

– Sjøbunn som er så forurenset at den defineres som farlig avfall, skal ikke legges i sjødeponi. De fleste stedene i Norge er det imidlertid langt lavere konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen. Det var også tilfellet i Oslo havn, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Masser med høyt organisk innhold bør normalt heller ikke legges i sjødeponi. Dette på grunn av fare for utvikling av metangass. Slike masser ble ikke lagt i dypvannsdeponiet i Oslo.

Treffsikker miljøovervåkning

Miljøovervåkningen under og etter deponering må tilpasses omfanget og forurensningsgraden til massene og risikoen for spredning av disse.

Det viktigste er løpende overvåkning på nedføringsstedet for å sikre at deponeringen skjer forsvarlig. Det er også viktig med miljøovervåkning i områdets randsone for å kunne overvåke om masser spres ut av deponiet.

– Miljøovervåkningen i Indre Oslofjord konkluderer med at nedføring av mudrede masser i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven bare medførte en liten spredning av miljøgifter ut av deponiområdet. Denne spredningen var innenfor de mengdene som vi forutsatte i vår i tillatelse, sier Marit Kjeldby.

Det er alltid tiltakshavers ansvar å sørge for å holde seg innenfor grensene for spredning av miljøgifter og velge metoder som sikrer dette. Likevel kan det være viktig med krav om at nedføring av massene skjer på en måte som sikrer lavest mulig risiko for spredning.

Vi krevde at de mudrede massene fra Oslo havn skulle føres ned gjennom et rør til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

Må planlegge for nedføring av stein

Erfaringene har vist at det i tillegg er viktig å planlegge for en egen nedførsel av stein. Dette var ikke på plass ved Malmøykalven før i oktober 2007, noe som ga Oslo Havn og deres entreprenør problemer med å håndtere mudret stein.

– Vi mener deponeringen av sedimenter i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven totalt sett gikk bra. Unntaket var tilfeller av ulovlig dumping over deponiområdet utenom nedføringsrøret. Secora AS er i Oslo tingrett nylig dømt for å ha dumpet rundt 1200 kubikkmeter mudder og stein ulovlig ved Malmøykalven, slik vi anmeldte dem for, sier Marit Kjeldby.