På møtet i Busan i Sør-Korea denne uka har medlemslandene gått gjennom de 22 anbefalingene fra Det internasjonale vitenskapsrådet (IAC). Mange av forslagene ble vedtatt på møtet. Fire ulike arbeidsgrupper jobber videre med implementeringen av mange av de andre.

– Vi er særlig fornøyde med at det ble fattet en rekke vedtak som vil styrke arbeidet med den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel, sier seniorrådgiver Øyvind Christophersen i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Blant annet vedtok medlemslandene å stille seg bak alle de seks anbefalingene som gjaldt vurdering av sannsynlighet og usikkerhet i klimapanelets rapporter. Klimapanelets femte hovedrapport kommer i 2014.

FNs klimapanel (IPCC): Seniorrådgiver Øyvind Christophersen i Klima- og forurensningsdirektoratet (til venstre) sammen med Renate Christ (sekretær i IPCC) og Rajendra Pachauri (leder i IPCC). Foto: Klif 

Anbefalingene til Det internasjonale vitenskapsrådet er delt inn i tre områder: 

1) Arbeidet med hovedrapportene til FNs klimapanel

Medlemslandene har blitt enige om å bedre praksisen knyttet til bruk av litteratur som ikke er publisert i vitenskaplige tidsskrifter i rapportene til klimapanelet. Bruk av slik litteratur vil også markeres tydeligere i framtidige rapporter.

Videre vedtok plenumsmøtet å be hovedforfatterne om eksplisitt å dokumentere at et bredt spekter av vitenskapelige synspunkter har blitt vurdert i arbeidet med hovedrapportene. Dette er i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale vitenskapsrådet.

Plenumsmøtet sa seg videre enig med Det internasjonale vitenskapsrådet i at det bør sendes inn skriftlige kommentarer i forkant av den endelige gjennomgangen av sammendragene. Dette har vært praksis i lengre tid.

Panelet mener imidlertid at det også bør være mulig å behandle kommentarer som tas opp under behandlingen. Medlemslandene ser at dette unike samarbeidet mellom forskere og myndigheter er en viktig del av klimapanelets suksess.

Til gjennomgangen av klimapanelets fjerde hovedrapport kom det inn 90 000 kommentarer. Det internasjonale vitenskapsrådet anbefaler at kommentarene kategoriseres etter grad av viktighet, slik at forfatterne gis mulighet til å prioritere – og også forpliktes til – å gi tilbakemeldinger på de viktigste kommentarene.

Klimapanelet er i prinsippet enig med anbefalingen, og har satt ned en arbeidsgruppe som vil jobbe videre med denne anbefalingen fram til neste plenumsmøte.

2) Vurdering av bevis og usikkerhet

FNs klimapanel vedtok å stille seg bak alle de seks anbefalingene som gjaldt vurdering av sannsynlighet og usikkerhet i klimapanelets rapporter. Arbeidsgruppelederne i klimapanelet arbeider med et eget dokument som viser hvordan anbefalingene kan gjennomføres, og dette dokumentet vil bli lagt fram for forfatterne når de starter arbeidet med femte hovedrapport og på panelets neste plenumsmøte.

Norges delegasjonsleder, Øyvind Christophersen, ledet forhandlingene på punktene over, sammen med delegasjonslederen fra Peru.

3) En mer effektiv styringsstruktur

Møtet ble i prinsippet enige om behovet for å etablere et arbeidsutvalg som kan fungere mellom de årlige plenumsmøtene. Dette er en videreutvikling og formalisering av dagens praksis, og er i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale vitenskapsrådet.

Klimapanelet etablerte en arbeidsgruppe som vil arbeide videre med å definere hvilken myndighet et slikt arbeidsutvalg skal ha.

Denne arbeidsgruppa skal også ta stilling til sammensetningen av sekretariatet og spørsmålet om hva slags myndighet som skal ligge til stillingen som leder av sekretariatet. Det internasjonale vitenskapsrådet har blant annet anbefalt at det opprettes en stilling som eksekutivdirektør for FNs klimapanel.

Det internasjonale vitenskapsrådet anbefalte også at lederposisjonene i klimapanelets byrå og arbeidsgrupper skulle fornyes ved lanseringen av hver hovedrapport. Arbeidsgruppa som vurderer lederstrukturen har mandat til å vurdere disse anbefalingene.

FNs klimapanel er imidlertid klare på at en slik endring i vedtektene for klimapanelet kun skal gjelde for framtidige valg og rapporter. Dette vil altså eventuelt først være aktuelt ved valg av nye ledere etter at femte hovedrapport blir lagt fram i 2014.

Blir sittende: En eventuell endring av åremålsperioden til lederskapet i FNs klimapanel vil ikke få tilbakevirkende kraft. Bildet viser panelets leder, Dr. Rajendra Pachauri. Foto: IPCC 

Håndtering av interessekonflikter

En egen arbeidsgruppe vil legge fram et forslag til hvordan personer i ledende posisjoner i FNs klimapanel skal opptre dersom det oppstår interessekonflikter i forhold til deres arbeid for klimapanelet og andre oppdragsgivere.

De ulike arbeidsgruppene skal legge fram sine forslag til implementering når medlemslandene møtes i 2011.

I rute med femte hovedrapport

I tillegg til arbeidet med de ulike anbefalingene som fulgte av granskningen, har medlemslandene også brukt uka til å gå gjennom arbeidet med de ulike rapportene klimapanelet arbeider med.

Tilbakemeldinger fra de ulike arbeidsgruppene viser at arbeidet med klimapanelets femte hovedrapport er i rute.

– Forslagene til reformering av klimapanelet har tatt mye tid og energi. Vi er derfor glade for å se at arbeidet med femte hovedrapport ser ut til å bli ferdigstilt i tråd med planene, sier Øyvind Christophersen.

I 2011 vil FNs klimapanel også legge fram to spesialrapporter som er viktige for Norge – en om fornybar energi og en om risiko- og katastrofehåndtering.