Klimakompass: Klimatiltak er veivalg. For å velge tiltak som gir mest miljø igjen for innsatsen, er det viktig å ha gode redskap og styre etter. Foto: iStockphoto.

Klima- og forurensningsdirektoratet foreslår å etablere et helhetlig resultatoppfølgingssystem for klimapolitikken. I et brev til Miljøverndepartementet foreslår vi at det annethvert år lages en rapport til regjeringen som inneholder:

• Presentasjon og analyse av utslippsutviklingen i Norge.
• Analyse av effekten av iverksatte tiltak og virkemidler.
• Forventet utvikling i utslipp og avstanden til klimamålene.
• Vurdering av mulige virkemidler og tiltak framover.

- Dette kan bli et slags klimakompass som forteller oss hvor vi står og hvor vi kan gå videre for å nå målene vi har satt oss i klimapolitikken, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Kart og kompass

Ambisjonen er å legge fram en sammenstilling av utviklingen i forhold til klimamålene, analyse av årsaker og vurderinger av mulige tiltak og virkemidler.

- Vi ønsker å gi politikerne et best mulig redskap å navigere etter i klimapolitikken. Vi vil presentere en oversikt over utviklingen i utslippene av klimagasser og analysere drivkreftene bak. Dersom vi skal nå målene for reduksjon i utslipp av klimagasser, er det nødvendig å ha god kunnskap om hvilke klimatiltak som er treffsikre og som gir oss mest miljøgevinst for innsatsen, sier Ellen Hambro.

Et resultatoppfølingssystem må også omfatte en vurdering av hvordan utviklingen vil bli framover og hvor stor avstand det er til nasjonale mål. I tillegg må systemet gi oppdaterte analyser av tiltak og virkemidler som kan iverksettes.

Behov for bedre styringsverktøy

Riksrevisjonen har påpekt at det er vanskelig å vurdere om Norge når egne klimamål, fordi myndighetene ikke systematisk måler effekten av tiltak og virkemidler i klimapolitikken. De kritiserer også sektordepartementene for at de i liten eller ingen grad har operasjonalisert klimamålene i sitt eget arbeid eller i styringssignaler til underliggende etater.

Riksrevisjonen stiller spørsmålstegn ved om Miljøverndepartementet har tilstrekkelig styringsinformasjon til fortløpende vurdering av måloppnåelse og resultatoppfølging overfor andre sektorer.

Ved gjennomgang av Norges siste rapport til FNs klimakonvensjon etterspør også revisjonsteamet – utpekt av klimakonvensjonen – bedre oversikt over tiltak og virkemidler i hver sektor og beskrivelser av effektene av virkemidlene.

– Dette understreker behovet for en bedre resultatoppfølging på klimaområdet, også for å følge opp Norges internasjonale forpliktelser, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.

Opplegget Klif presenterer vil ivareta det som etterspørres både av Riksrevisjonen og revisjonsteamet i klimakonvensjonen.

Klif vil være veiviser

Utfordringene knyttet til klima er sektorovergripende og virkemiddelapparaet sammensatt. Nettopp derfor er det et særlig behov for en helheltig gjennomgang av resultatene. Kunnskap om utviklingen i de ulike sektorene er viktig grunnlag for å vurdere hvor det er nødvendig å sette inn tiltak for å få ned klimagassutslippene.

– Dette blir et omfattende, men spennende arbeid som vil kreve innsats fra mange sektormyndigheter. Vi ser for oss å ta et hovedansvar for dette, slik vi gjør det på andre forurensningsområder. For å få et godt og helhetlig system, vil vi være avhenig av et samarbeid med andre etater. Vi må bygge videre på det gode samarbeidet fra Klimakur 2020, sier Ellen Hambro, som  ledet styringsgruppa for prosjektet.