Til toppen av siden

Hormonhermer kan bli forbudt

05.12.11 Et flammehemmende stoff som kan skade menneskers og dyrs utvikling kan bli forbudt i hele verden. Klif har kjempet lenge for et slikt forbud. Nå har vi fått støtte i FN og forbudet kan bli en realitet om noen få år.

Den bromerte flammehemmeren HBCDD er en av de verste miljøgiftene som fortsatt er i bruk i mange land. Stoffet påvirker hormonsystemet og skader reproduksjonsevnen. Miljøundersøkelser viser at stoffet er utbredt i dyr og natur over hele verden.

Giftig: HBCDD er svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet er funnet fisk, blåskjell og mange andre steder i miljøet. Foto: Klif.

Giftig: HBCDD er svært giftig for vannlevende organismer. Stoffet er funnet i fisk, blåskjell og mange andre steder i miljøet. Foto: Klif.

En global trussel

Norske løsninger viser vei

  • Norske byggeløsninger fikk mye fokus i den internasjonale prosessen hvor man også så på alternative løsninger til bruk av HBCDD. Norge bruker lite flammehemmere i bygg sammenlignet med mange andre land.
  • Brannsikkerhet oppnås ved bruk av lite brennbare isolasjonsmaterialer som mineralull eller ved alternative byggemåter. Mer lettantennelige isolasjonsmaterialer blir bygget inn av andre materialer som ikke antennes så lett, som for eksempel gips.

Nå har FNs ekspertkomité for kjemikalier, etter et norsk initiativ, konkludert med at HBCDD er en global trussel. Komiteen anbefaler derfor et internasjonalt forbud fastsatt i Stockholmkonvensjonen, som forbyr og begrenser bruken av tungt nedbrytbare miljøgifter som spres over lange avstander.

De 172 landene som har skrevet under konvensjonen skal ta stilling til forbudet i 2013.

– Vi håper og tror at forbudet blir en realitet. I så fall blir det et bidrag til bedre miljø og helse i hele verden, sier Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Nasjonale forbud ikke tilstrekkelig

Bruken av HBCDD i Norge er allerede svært begrenset, men Norge er likevel ikke skånet for stoffet.

– Som mange andre helse- og miljøskadelige stoffer, kommer HBCDD til Norge gjennom import av produkter som isolasjonsmaterialer, tekstiler og elektronikk, og via luft- og havstrømmer fra andre land. Det er grunnen til at vi bruker mye ressurser på å få til strengere europeiske og internasjonale miljøkrav, sier Marit Kjeldby.

Eksponeres via mat og luft

Stockholmkonvensjonen

  • FN-avtale som forbyr og begrenser tungt nedbrytbare organiske miljøgifter som spres over lange avstander (POP-er).
  • Avtalen er global og er i dag underskrevet av 172 land. Den ble vedtatt i 2001.
  • Omfatter 21 av de mest alvorlige og kjente organiske miljøgiftene globalt.
  • Norge har fått gjennomslag for et globalt forbud mot penta-BDE i 2009, da også et globalt forbud mot okta-BDE be innført gjennom Stockholmkonvensjonen.
  • Et globalt forbud mot HBCDD kommer til å behandles i Stockholmkonvensjonen i 2013.

Som med andre miljøgifter, er problemet at dyr og mennesker får i seg stoffene via maten vi spiser og lufta vi puster.

– Når vi vasker tekstiler med bromerte flammehemmere, skylles stoffene ut via avløpsvannet og ut til fiskene i elver og fjorder. Små partikler fra klær og elektronikk blander seg med husstøvet hjemme. Over tid samler vi opp en kjemikaliecocktail fra mange ulike kilder i kroppen vår. Dette er vi og mange forskere alvorlig bekymret for, sier Marit Kjeldby.

Vil ta tid å påvise effekter

I landene hvor HBCDD brukes i produksjon, kan det også forekomme direkte utslipp fra industrien til luft, jord og vann. Når dyr får i seg stoffet, hoper det seg opp i næringskjeden. Dyrene på toppen av næringskjedene, som sjøfugler og rovfugler, får i seg de største konsentrasjonene.

– Da Norge foreslo et globalt forbud mot HBCDD i 2008, var det fortsatt mange som mente at dette ikke var et så farlig stoff. Forslaget førte til mer forskning og arbeidet i komiteen har vist at stoffet er et av våre verste miljøgifter, sier Marit Kjeldby i Klif.

Spørsmål kan rettes til:

  • seksjonssjef Eli Vike, seksjon for kjemikalievurdering
    telefon: 22 57 35 83, e-post: eli.vike@klif.no
  • sjefingeniør Liselott Säll, seksjon for kjemikalievurdering
    telefon: 22 57 35 77, e-post: liselott.sall@klif.no
Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden