Lite pent: Mengder av marint søppel samler seg på stranda. Her fra rydding av Rekvika i Tromsø kommune i 2010. Foto: Bo Eide.

– Det er påvist store mengder marint søppel langs norskekysten og på Svalbard. I enkelte problemområder vil avfallet kunne utgjøre en ekstra belastning og en reell trussel for dyrelivet som lever der, sier seksjonssjef Anne Sundbye i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Lang nedbrytningstid

Store mengder menneskeskapt avfall tilføres havene hvert år, mens svært lite tas ut. Gjenstander av plast, glass, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis til tusener av år. Et eksempel er engangsbleien som antas å ha en nedbrytningstid i havet på 400-500 år.

– Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig mengde søppel som befinner seg i norske havområder og nøyaktig hvor mye som blir tilført hvert år, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem også i Norge, sier Sundbye i Klif.

Fugler og dyr lider

Et stort antall dyr dør hvert år som en følge av søppel.

– Sjøfugl er en spesielt utsatt dyregruppe med hensyn til marin forsøpling, sier seksjonssjef Eva Degré i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Heller ikke på land slipper dyrene unna. På Svalbard omkommer reinsdyr etter å ha tuklet seg inn i rester av nøter og garn som er skyllet opp på stranda.

Forslag til handling

I en fersk rapport om marint søppel utarbeidet av Klif og DN har man samlet kunnskap om problemet i Norge. Det pekes også på noen løsninger for hvordan vi kan få bukt med problemet (se faktaboks).

– Det er viktig at både myndigheter og folk flest øker innsatsen mot marint søppel, understreker Degré.

Tatt av garn: Toppskarv. Foto: Morten Ekker

Truet: Havhesten får i seg mye plast. Foto: Magnus Irgens

Tiltaksforslag

• Engasjere kystkommunene. Kommunene kan spille en nøkkelrolle i arbeidet med å redusere avfall langs kysten, spesielt ved å legge til rette for en forsvarlig håndtering av innsamlet søppel. De kan også selv ta initiativ til ryddeaksjoner blant sine innbyggere og for skoleklasser.
• Informasjon. Mer informasjon til allmennheten om følgene ved å kaste avfall på sjøen kan ha en preventiv effekt.
• Innsamlingsrutiner. Det bør legges til rette for avhenting av søppel der folk ferdes – spesielt ved badestrender og andre friluftsområder.
• Innsamlingsordninger. Alle virksomheter har et ansvar for å se til at deres avfall tas hånd om innenfor gjeldende lov- og regelverk.
• Internasjonalt samarbeid. Overvåkning av mengden marint søppel kan anses som et tiltak. Kunnskap om omfanget av problemet kan øke folks bevissthet om utfordringen vi står overfor. Dette gjelder både i forhold til folk flest og for politikere og ansvarlige myndigheter.
• Fishing-for-litter. I flere av OSPARs medlemsland har man iverksatt såkalte ”fishing for litter”- prosjekter – en todelt tilnærming til å redusere mengden av søppel i havet. Fiskebåtene utstyres med robuste sekker hvor de samler søppel som tas opp med trålen. Sekkene leveres kostnadsfritt når de kommer til land.
• Redusere mikroplast. Alt plastmateriale som blir værende i sjøen vil etter kortere eller lengre tid bli brutt ned til små biter og partikler – altså mikroplast. Jo mindre enheter gjenstanden er brutt ned til – jo vanskeligere og mer ressurskrevende er det å fjerne den. Et viktig tiltak for å redusere omfanget av mikroplast er derfor å fjerne plastgjenstander før de blir brutt ned til for små enheter.