Renere: Overvåkning av Mjøsa viser at Norges største innsjø er blitt friskere. Bildet er tatt fra båthavna i Hamar, mot Neslandet. Foto: Ola Gillund.

Den systematiske overvåkingen av miljøgifter i fisk og dyreplankton i Mjøsa startet i 2003 etter funn av bromerte flammehemmere i ørret. Nivåene den gang var svært høye og utslippskilden ble umiddelbart stanset. Etter dette har NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og NILU (Norsk institutt for luftforskning) på oppdrag fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) gjennomført årlige undersøkelser.

Overvåkingen som ble gjennomført i 2010 viser at nivåene av de organiske miljøgiftene er til dels betydelig lavere enn i 2009.

– Dette er en gladmelding. Nivået av flammehemmere i fisken sank langt raskere enn hva mange forventet, sier forsker Eirik Fjeld i NIVA.

Grunnen til de positive resultatene vet man ikke med sikkerhet. – Det er usikkert hva den relativt kraftige nedgangen skyldes, og vi kan ikke utelukke at dette skyldes at det har vært spesielle forhold i innsjøen i 2010, sier seksjonssjef Anne Sundbye i Klif.

Lite bromerte flammehemmere

Klif har de siste par årene meldt at konsentrasjonen av den bromerte flammehemmeren PBDE er slik det var før lokale utslipp til Mjøsa fant sted. Resultatene for 2010 bekrefter dette, men nivåene er fortsatt noe over det som finnes i ørret ellers i Norge.

– I fjor kunne vi melde at det var blitt mindre PCB i lågåsild fra Mjøsa. I år er det en tendens til at det er noe mindre PCB også i krøkle og ørret, men vi kan foreløpig ikke fastslå at det er en tendens som vil fortsette. Det er ofte vanskelig å fastslå årsak til årsvariasjoner av miljøgifter, sier Sundbye.

Kvikksølv fortsatt et problem

Sammen med PCB er kvikksølv årsaken til at det foreligger kostholdsråd for mjøsfisk. Kvikksølvnivået økte fra 2005-2006, og holdt seg på det høye nivået fram til 2009. For 2010 er det en liten nedgang – også for kvikksølv. Man kan likevel ikke snakke om noen tendens da man bare har resultater for ett år.

Videre utsikter

Det skal ikke lenger være lokale industrikilder for miljøgifter til Mjøsa. Likevel vil det alltid tilføres noen miljøgifter via nedbør, med elver fra store nedbørsfelt og via kommunale renseanlegg. Det siste skyldes blant annet at vi fortsatt bruker produkter som inneholder miljøgifter.

Miljøovervåkingen blir også gjennomført i 2011, så Klif fortsetter å følge utviklingen. Rapporten sendes Mattilsynet som vurderer dem opp mot eksisterende kostholdsråd.