Til toppen av siden

Elektrifisering av Melkøya ikke for dyrt

02.11.11 Klif anbefaler at det vurderes å stille krav om elektrifisering når Statoil skal utvide Hammerfest LNG på Melkøya. Ny utredning viser at det er ikke for dyrt, sammenliknet med andre tiltak som er nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene.

Statoils anlegg for flytende gass (LNG) på Melkøya utenfor Hammerfest er Norges fjerde største punktutslipp av CO2. I fjor slapp anlegget ut 1,025 millioner tonn CO2. Det utgjør nesten to prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Foto: Statoil.

Stort utslipp: Statoils anlegg for flytende gass (LNG) på Melkøya utenfor Hammerfest er Norges fjerde største punktutslipp av CO2. I fjor slapp Hammerfest LNG i Finnmark ut 1,025 millioner tonn CO2. Det utgjør nesten to prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Foto: Statoil.

Ulike alternativer

  • I utredningen er alle eksisterende gassturbiner erstattet med elektrisk kraft fra strømnettet.
  • Varme skal skaffes enten ved å installere varmekjele fyrt med naturgass uten CO2-fangst eller dampkjele fyrt med biomasse, for eksempel fra USA.
  • Statoil har også utredet to ulike teknologiske løsninger for fangst- og lagring for å redusere CO2-utslippene fra energianlegget.
  • CO2-fangst og lagring viste seg, ifølge Statoils egen utredning, å bli både teknologisk vanskelig og for dyrt til at selskapet utredet dette videre i detalj.

Etter pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har Statoil utredet og kostnadsberegnet tiltak for å redusere utslippene av CO2 fra produksjonen av flytende gass (LNG) på Melkøya utenfor Hammerfest.

Tiltakene og kostnadene omfatter både det eksisterende energianlegget og utvidelsen av anlegget, som Statoil har planlagt.

Elektrisitet fra nettet

En løsning som er utredet, er å erstatte dagens elektrisitetsforskyning som er basert på anleggets eget gasskraftverk, med elektrisitet fra nettet. Ifølge utredningen vil det koste mellom 1500-1900 kroner per tonn CO2 som reduseres.

− Utredningen bekrefter at kostnadene for elektrifisering er i samme størrelsesorden som tilsvarende elektrifiseringsstudier som ble gjort av andre olje- og gassanlegg i Klimakur. Den viste at dersom vi skal få ned utslippene av klimagasser her hjemme, i tråd med det flertallet på Stortinget ble enige om i klimaforliket, må vi sette i verk tiltak som er dyrene enn dagens pris på klimakvoter og CO2-avgiften, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Klif mener kostnadene for elektrifisering av Hammerfest LNG er akseptable i forhold til andre tiltak for å redusere CO2-utslipp, og som er nødvendige for å nå de nasjonale klimamålene.

Statoils utredning viser at elektrifisering av energianlegget på Melkøya vil redusere utslippet av klimagasser mer, til samme pris, enn det man kom fram til i Klimakur.

Trenger kraft

Elektrifiserte anlegg

  • Troll A-plattformen i Nordsjøen utenfor Bergen, var den første installasjonen med kraft fra land.
  • Seinere er Ormen Lange utenfor Midt-Norge, Snøhvit utenfor Hammerfest og Gjøa utenfor Sognefjorden forsynt med elektristitet.
  • Vallhall syd i Nordsjøen og Goliat i nord vil også få kraft fra land når feltene kommer i produksjon.
  • På land får anleggene på Kårstø, Kollsnes, Tjeldbergodden og Nyhamna helt eller delvis sin kraft fra strømnettet.

Hammerfest LNG på Melkøya er en del av EUs kvotesystem. Det innebærer at Statoil må svare klimakvoter for utslippene av klimagasser fra anlegget.

For kvotepliktige virksomheter har Klif ikke myndighet etter forurensningsloven til å sette utslippsgrenser for CO2. Miljøverndepartementet kan i henhold til forurensningsloven stille teknologikrav.

− Klif mener at krav om CO2-fri energitilførsel bør vurderes i forbindelse med valg av utbyggingsløsninger for utvidelse av Hammerfest LNG – enten gjennom krav i forurensningsloven eller plan for utbygging og drift etter petroleumsloven, sier klima- og forurensningsdirektør Ellen Hambro.

Det er i dag ikke tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft i området for anlegget på Melkøya. Elektrifisering forutsetter at det bygges ut tilstrekkelig overføringskapasitet, det vil si at Statnetts planlagte kraftlinjer fra Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest må bygges ut.

Spørsmål kan rettes til Klif:

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden