Til toppen av siden

Europeisk rapport om CO2-håndtering

24.11.11 En ny rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) beskriver effektene som karbonfangst og lagring kan ha på utslipp av noen av de viktige luftforurensingskomponentene.

Karbonfangst : Med karbonfangst og lagring (carbon capture and storage, CCS) menes fangst av klimagassen karbondioksid (CO2) fra avgasser fra kraftproduksjon eller annen industri for å lagre CO2 i dyptliggende bergarter. I tillegg til å hindre utslipp av CO2 til atmosfæren, vil anvendelse av denne teknologien også innebære reduksjon eller økning av andre utslippskomponenter som bidrar til luftforurensning. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Overgangsløsning

Betydning for luftforurensning

  • Karbonfangst- og lagringsteknologi krever omtrent 15–25 prosent mer energi, avhengig av hvilken fangstteknologi som velges, fordi anlegg med CCS trenger mer brensel enn konvensjonelle anlegg.
  • Dette kan bety økte direkte utslipp fra anlegg hvor CCS er installert og økte indirekte utslipp fra utvinning og transport av dette tilleggsbrenselet.
  • EEA-rapporten identifiserer noen av de mulige fordelene og ulempene for de viktigste luftforurensningskomponentene.
  • Den presenterer også en livssyklusstudie for 2050 for tre forskjellige scenarioer og viser den potensielle konsekvensen for utslipp av luftforurensningskomponenter ved en bred anvendelse av CCS i Europa.

Miljøbyråets direktør, professor Jacqueline McGlade, sier at karbonfangst og lagring kan være en overgangsløsning i de par neste tiårene for å kutte utslipp inntil vi kan skifte til lavkarbon-økonomi.

EEA rapport viser at karbonfangst og lagring har en sammenlagt positiv effekt på luftforurensning, men utslipp av noen forurensende stoffer kan øke.

 Å forstå betydningen av hvilke utslippskomponenter som vil minske eller øke er ekstremt viktig hvis vi skal anvende denne teknologien i stor utstrekning i Europa og resten av verden, sier professor Jacqueline McGlade, direktør for Det europeiske miljøbyrået (EEA).

Viktige funn:

  • Svoveldioksider (SO2): Utslipp fra kraftproduksjon (energianlegg) ventes å bli redusert når karbondioksid fanges fordi SO2 må fjernes etter forbrenningsprosessen (og før fangst) av tekniske grunner. Selv om utvinning og transport av ekstra kull fører til høyere SO2 utslipp fra disse trinnene i CCS livssyklusen, vil det likevel bli en netto SO2-utslippsreduksjon.
  • Partikler (PM) and nitrogenoksider (NOx): Utslippene er ventet å øke som følge av behovet for tilleggsbrensel hvis ikke ekstra tiltak for å redusere utslippene av disse komponentene blir installert.
  • Ammoniakk (NH3): Den eneste komponenten som kan forventes å øke i grad av betydning. Det er ventet at utslippene øker med en faktor på 3 eller mer. Årsaken til dette er degradering av aminbaserte løsemidler som brukes til å fange CO2. I faktiske mengder er likevel økningen liten sammenlignet med eksisterende utslipp av ammoniakk i Europa, der 94 prosent av ammoniakkutslippene stammer fra landbruk. Ammoniakk bidrar til forsuring og eutrofiering av miljøet og kan også danne skadelige, små partikler når det slippes ut i atmosfæren.
  • Karbondioksider (CO2): Reduksjon av CO2 ved bruk av CCS varierer stort over de tre scenarioene i rapporten. Utslipp av CO2 i EU vil falle med rundt 60 prosent innen 2050 hvis CCS blir implementert ved alle kullkraftverk. Implementering av CCS ved alle kullkraftverk, gasskraftverk og bioenergianlegg vil resultere i negative utslipp, faktisk fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette forutsetter at all biomasse høstes bærekraftig uten noen netto endring i karbonlageret (stock).

Fordeler

Studiet har tydelig vist at utvinning og transport av tilleggskull kan bidra i betydelig grad til livssyklusutslipp for kullbaserte CO2-fangstteknologier. Men alt i alt kan CCS generelt medføre fordeler både med hensyn til klimaendringer og luftforurensninger.

Den mulige økningen i utslipp av visse komponenter som ammoniakk, nitrogenoksider og partikler er likevel viktige.

Karbonfangst og lagring er antatt å spille en sentral rolle i å hjelpe Europa til å oppnå sine langtids klimamål på en kostnadseffektiv måte og slik at EUs klimagassutslipp reduseres med 80–95 prosent innen 2050. Å implementere CCS er derfor betraktet som en broteknologi og skulle ikke introdusere barrierer eller forsinkelser av EUs mål om å bevege seg mot en lavenergi og mer ressurseffektiv økonomi.

I EU er det planer om å bygge flere demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst og lagring med sikte på å få kommersialisert teknologien fra 2020. I øyeblikket er det omkring 80 storskala CCS-prosjekter på forskjellige utviklingsstadier rundt I verden, men bare et par er operasjonelle. Det er ennå ingen full-skala CCS anlegg i drift som dekker hele kjeden – det vil si fangst, transport og lagring av CO2.

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden