Ozondagen: 16. september er den internasjonale dagen for vern av ozonlaget. Foto: IStockphoto. Bildemontasje: Klif

Ozonlaget beskytter alt liv mot farlig UV-stråling fra sola. På oppdrag fra Klif overvåker NILU – Norsk institutt for luftforskning utviklingen i ozonlaget over Norge.

Internasjonale miljøavtaler virker

Data for 2010 bekrefter den positive trenden vi har sett over flere år, og det ser ut til at ozonlaget over Norge har stabilisert seg etter at det var på det tynneste i 1998.

– Siden slutten av 1980-tallet har en rekke land jobbet hardt med å fase ut og forby ozonreduserende stoffer. Overvåkingsresultatene viser at internasjonale miljøavtaler og internasjonalt samarbeid virker, sier Ellen Hambro, direktør i Klif.

Både mennesker, planter og dyr nyter godt av ozonlagets beskyttelse mot skadelig UV-stråling. Økt UV-stråling kan svekke immunsystemet og øke faren for øyeskader, hudkreft og infeksjoner.

Montrealprotokollen

Til sammen 196 land har nå ratifisert Montrealprotokollen fra 1987 om utfasing av ozonreduserende stoffer. Uten Montrealprotokollen ville ødeleggelsen av ozonlaget ha vært dramatisk, skriver NILU i overvåkingsrapporten for 2010.

Alle industriland må ha nasjonale overvåkingsprogrammer for å følge utviklingen i ozonlaget. NILU har sammenholdt sine data fra Norge med data fra andre regioner. Datasettene indikerer at ozonlaget gjenoppbygges i mesteparten av verden.

Kan friskmeldes i 2050

Etter omfattende arbeid for å fase ut ozonreduserende stoffer over mange år, forbød Norge all import og eksport av ozonreduserende stoffer fra 1. januar 2010. Om alle land innfrir kravene i Montrealprotokollen, forventer forskerne at ozonlaget kommer tilbake til sitt opprinnelige nivå rundt 2050.

Rekordlite ozon i Arktis våren 2011

I årsrapporten for 2010 påpeker NILU at det fortsatt er viktig å følge utviklingen i ozonlaget nøye, særlig på nordlige breddegrader og i Arktis. Målinger fra 2011 bekrefter dette.
 
– Vinteren og våren 2011 var det rekordlite ozon på de nordlige breddegrader og i Arktis. De lave nivåene kom som følge av stor kjemisk ozonnedbrytning, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU, som leder overvåkingsarbeidet.

Lund Myhre forklarer dette med en kombinasjon av klor- og bromkomponenter fra menneskelig aktivitet og spesielt kalde forhold i øvre luftlag (stratosfæren) i Arktis. Slik kulde er en forutsetning for nedbrytning av ozon. Mens vi tidligere sjelden hadde kalde vintre i den arktiske stratosfæren, ser dette nå ut til å skje hyppigere, og vintrene blir stadig kaldere.

Usikkerhet om klimaendringer og ozonlaget

I rapporten peker NILU også på den komplekse vekselvirkningen mellom utslipp av klimagasser, klimaendringer og ozonlaget. Det er derfor viktig med fortsatt miljøovervåking og forskning på dette temaet framover.