Til toppen av siden

EU og Australia vil ha felles marked for klimakvoter

30.08.12 EU-kommisjonen og Australia ønsker å koble sammen sine kvotesystemer for klimagasser, senest fra 2018. Australske virksomheter vil kunne benytte kvoter fra EUs kvotesystem fra 2015.

Norge, EU ETS og Australias kvotesystem

  • EUs klimakvotesystem (EU Emission Trading Scheme – EU ETS) er det største regionale karbonmarkedet og ble innført i 2005.
  • Norges nasjonale kvotesystem ble en del av EU ETS i 2008. I perioden 2008-2012 omfattet kvotesystemet ca. 40 prosent av norske utslipp. Fra 2013 vil ca. 50 prosent av de norske utslippene være omfattet.
  • Australia vil etablere et nasjonalt kvotesystem fra 2015.
  • EU og australske myndigheter vil nå forhandle med sikte på en enveis kobling av de to kvotemarkedene fra oppstarten av det australske markedet i 2015 og full kobling fra et senere tidspunkt, senest 1. juli 2018.

EUs klimakommissær Connie Hedegaard vil be om et mandat til å gå i forhandlinger med regjeringen i Australia om hvordan en sammenkobling av de to kvotesystemene kan gjennomføres.

- Et kvotesystem blir mer effektivt jo større del av utslippene som er omfattet. Det vil derfor være svært positivt med en sammenslåing av kvotemarkedene i to så store økonomier som EU og Australia, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).


Kvotesystemer: CO2-utslipp får en pris i flere og flere land. Foto: iStockphoto

EU-kommisjonen legger vekt på at en slik sammenslåing vil gi bedrifter og land økte muligheter for å redusere utslippene til lavest mulig kostnad og samtidig styrke det globale samarbeidet for å redusere utslippene av klimagasser.

Full sammenkobling av de to kvotesystemene vil bety at en norsk eksportbedrift betaler like mye for en klimakvote som sine australske konkurrenter.

Australia varsler lovendringer i 2012

Hva er et kvotesystem?

  • Et kvotesystem setter et tak for de totale utslippene av klimagasser som virksomheter i kvotesystemet har lov til å slippe ut. Taket settes lavere enn de forventede totale utslippene.
  • 1 klimakvote tilsvarer utslippene av 1 tonn CO2.
  • Virksomhetene som er omfattet av kvotesystemet må hvert år levere inn en rapport som dokumenterer utslippene av klimagasser i løpet av året før. De kvotepliktige virksomhetene i Norge rapporterer til Klif.
  • Virksomhetene må også levere inn et antall kvoter som tilsvarer utslippene. Har noen hatt høyere utslipp enn kvotemengden de er tildelt, må de kjøpe kvoter i markedet.
  • Virksomheter som har redusert sine utslipp, kan selge sitt overskudd av kvoter i markedet.
    Et velfungerende kvotesystem stimulerer til at
  • utslippsreduksjonene gjennomføres der de er rimeligst.

En kobling mellom de to mekanismene for å redusere utslippene av klimagasser vil blant annet kreve lovendringer på australsk side. Myndighetene i Australia har lagt fram forslag til lovendringer og varslet at de vil gjennomføre disse endringene innen utgangen av året.

EU-kommissær Hedegaard har lovet støtte til Australia i arbeidet med å tilpasse kvotesystemene med tanke på framtidig kobling.

Ber om å få bruke EU-kvoter fra 2015

Det australske kvotesystemet vil trå i kraft i 2015. Australske myndigheter vil legge til rette for at australske bedrifter kan få bruke kvoter fra EUs kvotemarked i sine oppgjør i det australske kvotesystemet, fram til de to kvotesystemene kobles fullt ut.

Felles kvotesystem fra 2018

EU-kommisjonen og Australia ønsker å ha et felles kvotesystem på plass senest 1. juli 2018. Når de to kvotesystemene kobles fullt ut, vil virksomheter i EUs kvotesystem kunne bruke kvoter fra det australske kvotesystemet i sine nasjonale kvoteoppgjør og omvendt.

- Dette er et første viktig skritt på vegen mot et mer effektivt kvotemarked som omfatter en stadig større del av de globale utslippene, sier Ellen Hambro.

Videre utvidelse

Australske myndigheter er også i dialog med myndighetene på New Zealand om en mulig kobling til deres kvotesystem. Nylig offentliggjorde myndighetene på New Zealand og i Sør-Korea at de har gjennomført en studie for å se på mulighetene for at de to landene kan knytte sine kvotesystemer sammen.

 

Spørsmål kan rettes til:

  • direktør Ellen Hambro
    telefon: 22 57 34 94
  • prosjektleder Trine Berntzen, seksjon for klimakvoter
    telefon: 22 57 36 62, e-post: trine.berntzen@klif.no
Til toppen av siden

Tema

 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.

Til toppen av siden