Mindre miljøgifter: På stasjoner langs kysten fra Oslofjorden til Varangerfjorden måles forurensning i blåskjell. Grønne sirkler viser forurensning, blå er referansestasjoner. Kart: NIVA.

På vegne av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) overvåker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) miljøgifter langs kystområdene i Norge. Siden midt på 1980-tallet er det foretatt årlige målinger av nivåene av miljøgifter i blåskjell, snegl, torsk og flatfisk.

Utslippene skal ytterligere ned

– Det er gledelig at det har blitt mindre miljøgifter de 20 siste årene i norske kystområder. Vi jobber systematisk for ytterligere å redusere de nasjonale og internasjonale utslippene som forurenser kysten vår, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Miljøovervåkingen for 2010 viser at forurensningen er minst i Nord-Norge og på Vestlandet. I fisk og blåskjell fra fjordområdene er nivåene noe høyere enn de ytre kystområdene, men redusert mye de 20 siste årene. Mesteparten av reduksjonene skjedde fram til for omtrent ti år siden.

Nedgangen av flere miljøgifter faller sammen med både nasjonale tiltak mot utslipp fra punktkilder og internasjonale tiltak. Internasjonalt forbud mot tinnorganisk bunnstoff finner vi igjen som reduserte nivåer og virkninger i snegler.

De klassiske miljøgiftene

– Miljøovervåkingen måler innholdet av de klassiske miljøgifter som tungmetaller og PCB. I de ytre kystområdene er det ubetydelig forurensning. I fjordområdene som ligger nærmere utslippskildene, er det høyere nivåer, sier forsker Norman Green fra NIVA.

Av de fjordområdene som omfattes av denne miljøovervåkingen, er Grenlandsfjordene fortsatt sterkt forurenset av dioksiner, men har lave nivåer av de fleste andre undersøkte miljøgiftene.

I Indre Oslofjord, med sitt store befolkningsgrunnlag, har torsk og blåskjell gjennom alle år hatt noe høyere nivåer av miljøgifter enn andre områder langs kysten. For noen miljøgifter er konsentrasjonen i torsk og blåskjell i Indre Oslofjord moderat til markert forurenset.

Nye miljøgifter

De siste årene har vi også overvåket nyere miljøgifter som den bromerte flammehemmeren PBDE og fluororganiske forbindelser (PFCs). Dette er miljøgifter som i første rekke finnes i forbrukerprodukter. Nivåene er derfor ofte høyest nær befolkningstette områder.

– Det er viktig at vi overvåker de nye miljøgiftene gjennom flere år for å se hvilken vei utviklingen går. Foreløpig viser noen områder svak økning, andre en svak nedgang. Gjennom god miljøovervåking kan vi se om våre tiltak for å forby disse stoffene har den ønskede virkning, sier Ellen Hambro.