Nykommer: Aluminiumsbransjen er en nykommer i kvotesystemet. De får tildelt klimakvoter etter EUs nye kriterier. Foto: Norsk Hydro.

1. januar 2013 går startskuddet for neste periode i EUs system for handel med klimakvoter. Reglene for tildeling av gratis klimakvoter endres og harmoniseres mellom landene.  Klimakvotesystemet utvides til å gjelde flere bransjer og flere klimagasser.

Belønner klimavennlig produksjon

De beste virksomhetene i bransjen setter nå standard for tildelingen av gratis klimakvoter. Bedrifter med lave klimagassutslipp per tonn produsert "vare" kommer dermed godt ut.

− Det er bra at systemet belønner de som har klimavennlig produksjon. Bedrifter som bruker mye biobrensel, kommer for eksempel bedre ut enn tilsvarende bedrifter som bruker olje, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Flere bedrifter og klimagasser

Vel 130 norske offshore- og industrivirksomheter vil være kvotepliktige fra og med neste år, mot 115 i dag. Blant annet kommer produksjon av aluminium og ferrolegering med. Andelen av de norske utslippene som omfattes av kvotesystemet, øker fra om lag 40 til om lag 50 prosent.

− Bedriftene som omfattes av EUs kvotesystem, må hvert år levere inn klimakvoter for sine klimagassutslipp. Hvis en bedrift har høyere utslipp enn antallet klimakvoter den er tildelt gratis, må bedriften kutte i egne utslipp eller kjøpe klimakvoter i kvotemarkedet, sier Ellen Hambro.

Færre kvoter, lavere utslipp

Kvotesystemet setter et tak på de samlede utslippene fra alle virksomhetene. For hvert år framover strammes systemet inn ved at antallet klimakvoter reduseres. Andelen gratis klimakvoter av den totale kvotemengden blir mindre, mens andelen kvoter som auksjoneres ut øker.

− Utslippstaket er satt lavere i neste periode enn i denne perioden og reduseres hvert år framover. På den måten vil kvotesystemet bidra til utslippsreduksjoner i årene som kommer,  sier Ellen Hambro.

Hindre at utslipp flytter

Mange norske bedrifter er i bransjer som, ifølge EUs definisjon, er utsatt for karbonlekkasje. Karbonlekkasje er når utslipp flyttes dit det ikke koster å forurense.

Virksomhetene som er utsatt for karbonlekkasje får flere gratis klimakvoter. Av den grunn får mange norske bedrifter en stor andel kvoter gratis. 

Bransjevis fordeling: Grafen viser tildeling av gratis klimakvoter for de ulike bransjene for inneværende (2008-2012) og neste kvoteperiode (2013-2020) sammenlignet med kvotepliktige utslipp. Fra 2013 er flere bedrifter inkludert i systemet. Klikk på figuren for stor versjon. Figur: Klif.

Det gis ikke kvoter til el-produksjon. Gasskraftverket på Kårstø og varmekraftverket på Mongstad får derfor ingen gratis klimakvoter for sin produksjon av elektrisitet.

Offshorevirksomheter tildeles gratiskvoter for første gang.

Foreløpig tildeling

124 av de drøyt 130 kvotepliktige bedriftene i Norge tildeles gratiskvoter. Til sammen får de 18 695 000 gratis klimakvoter for 2013. Antallet reduseres til 18 244 800 i 2020. Tilsvarende tildeling gjøres i alle land i EUs klimakvotesystem.

Utslipp og kvoter: Utslipp og kvoter: De fleste bransjer får lavere tildeling av klimakvoter enn utslippene i 2011. De bransjene som bruker biobrensel i produksjonen eller produserer og overfører varme kommer godt ut. Klikk på figuren for stor versjon. Figur: Klif.

Tildelingen er foreløpig, og mengden gratiskvoter blir redusert dersom den totale foreløpige tildelingen fra alle landene overstiger antall gratiskvoter i EU.

Reserve til nykommere

I EU er det holdt av en pott med gratis klimakvoter til nyetableringer og kapasitetsutvidelser. Bedrifter som er etablert etter 30. juni i fjor kan søke om kvoter fra denne reserven, og her gjelder prinsippet om førstemann til mølla.