Til toppen av siden

Sukkertare varsler om klimaendringer og forurensning

28.06.12 Sukkertareskogen langs kysten av Skagerrak ble litt friskere fra 2010 til 2011, men store områder er fortsatt rammet av skogdød. Ny forskning bekrefter at sukkertaren er en art som påvirkes av klimaet i kombinasjon med andre miljøfaktorer.

Et sørlandsdykk: NIVAs forskere har filmet et transekt utenfor kysten av Risør. Filmen viser et område hvor sukkertaren har vært rammet av skogdød, men nå viser sukkertaren tegn til reetablering på grunt vann. Foto: NIVA

Sukkertare

  • En av Norges vanligste tarer og danner store undersjøiske skoger langs kysten. Kan bli opptil 4-5 meter lang, men den vanlige størrelsen er rundt 2 meter.
  • Sukkertareskogen er et viktig økosystem langs kysten, blant annet fordi skogen er et viktig oppvekstområde for fisk og andre marine arter.
  • På slutten av 1990-årene ble sukkertareskogen nesten borte i store områder helt fra svenskegrensen til Lindesnes og i enkelte fjordområder videre nordover mot Møre. Når sukkertaren blir borte, blir den erstattet av slam og trådformede alger.
  • Programmet Miljøovervåking av sukkertare langs norskekysten ble startet i 2009, under Statlig program for forurensningsovervåking. Programmet etterfulgte Sukkertareprosjektet 2005-2008.
  • Overvåkingen gjennomføres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet.

De undersjøiske sukkertareskogene langs kysten av Skagerrak og Nordsjøen ble rammet av massiv skogdød på 1990-tallet, og tilstanden har generelt vært svært dårlig hele tiden etterpå.

I 2011 ble det for første gang registrert at sukkertaren har kommet tilbake i noen områder, først og fremst på Sørvestlandet. Det er likevel ikke sannsynlig at sukkertaren er på vei tilbake mot sin tidligere utbredelse.

Kjølige somre reddet sukkertaren

– De tre siste somrene har ikke hatt kritisk høye sommertemperaturer i vannet langs kysten av Skagerrak. Det har bidratt til at sukkertaren mange steder har reetablert seg. Observasjonene i 2011 støtter teorien om at økende vanntemperatur er en viktig årsak til at sukkertaren dør ut. I tillegg er sukkertaren sårbar for partikkelforurensning og næringssalter, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Forskning har vist at sukkertaren dør når vanntemperaturen går over 23 grader gjennom en lengre periode. Skagerrak er et randområde for sukkertaren. Det er kun ganske små endringer i dette miljøet som skal til for at arten forsvinner.

Tilleggsbelastninger

Klif har tidligere pekt på at utslippene fra både avløp, landbruk og oppdrett bør ned, hvis sukkertaren skal ha en frodig framtid langs norskekysten.

– Tilleggsbelastninger i form av partikler og næringssalter fører til at sukkertaren sliter enda mer enn den ville gjort bare på grunn av klimaendringene. Sukkertaren kan bli helt borte i områder som har både varmt og forurenset vann, sier Ellen Hambro.

– Selv om sukkertaren nå har tatt seg litt opp igjen, betyr ikke det at kampen mot næringssalter og andre utslipp kan avblåses. Det er god grunn til å tro at vi vil få flere varme somre langs kysten, og da blir sukkertaren sannsynligvis rammet av en ny skogdød, advarer Hambro.

Sukkertare. Foto: NIVA

Sukkertare: Sukkertareskogen er et viktig økosystem langs kysten. Når sukkertaren dør, rammes også andre arter langs kysten. Foto: NIVA.

Økt biomangfold

Sukkertaren er et viktig økosystem som gir beskyttelse til fiskeyngel av arter som nordsjøsild, torsk og sei, og det får derfor store konsekvenser når tareskogene blir borte. Samtidig med at sukkertaren flere steder viste tegn til reetablering i 2011, ble det observert en økning i biomangfoldet. Dette viser sukkertarens viktige funksjon i økosystemet.

Forskerne fant en økning av alger samt sjøpunger og andre vannfiltrerende dyr. Det kan bety at partiklene i vannet har bedre næringskvalitet enn tidligere. Samtidig er disse artene sensitive ovenfor stor grad av nedslamming, på samme måte som sukkertaren.

Overvåket ved 12 stasjoner

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver sukkertarens tilstand og miljøstatus på den indre kysten i Sør-Norge i 2011.

Oversikt over målestasjoner for sukkertare i 2011

Overvåkningsstasjoner: Sukkertarens utbredelse blir overvåket ved 12 stasjoner fra Hvaler i Østfold til Boknafjorden i Rogaland. Kart: Klif.

Sukkertarens tilstand på stasjoner med lav eller ingen ferskvannspåvirkning varierte mellom moderat og god, og forholdene var bedre i Vest-Agder og Rogaland enn i Ytre Oslofjord og på strekningen Risør-Grimstad.

I de områdene som var påvirket av ferskvann i nærheten av elveutløp, hadde sukkertaren moderat til dårlig tilstand i hele det overvåkede området.

Spørsmål kan rettes til:

  • Klif: rådgiver Pål Inge Hals, seksjon for havforvaltning og miljøovervåking
    telefon: 22 57 37 29, e-post: pal.inge.hals@klif.no
  • Klif: seksjonssjef Anne Sundbye, seksjon for havforvaltning og miljøovervåking
    telefon: 22 57 35 32, mobil: 95 83 59 58, epost: anne.sundbye@klif.no
  • NIVA: forsker Hilde Cecilie Trannum, seksjon for biologisk mangfold og eutrofi, marint
    mobil: 905 95 603, e-post: hilde.trannum@niva.no

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden