Nykommer: Den amerikanske lobemaneten ble første gang observert i Nordsjøen og Skagerrak i 2005. Foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet

Forskere har de siste årene observert flere nye arter av både planktonalger, maneter, sekkedyr og krepsdyr langs kysten i Nordsjøen og Skagerrak. Samtidig har havtemperaturen i området økt siden slutten av 1980-tallet, viser en oppsummering fra Kystovervåkingsprogrammet.

– Denne utviklingen vekker bekymring fordi de nye artene kan utkonkurrere hjemmehørende arter, gjennom for eksempel å overta leveområder eller spise maten deres. Foreløpig er situasjonen slik at nykommerne bare konkurrerer med enkelte opprinnelige arter. Men i verste fall kan utviklingen føre til at hele økosystemet endres, og at hjemmehørende arter går tapt, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Oppvarming får konsekvenser

Kystovervåkingen viser at forholdsvis små endringer i havtemperaturen kan få konsekvenser for artene som lever langs kysten. – Overvåkingen gir oss derfor enda ett argument for å bekjempe den globale oppvarmingen. I tillegg viser resultatene at det er viktig å fortsette med overvåking, tilføyer Hambro.

Bedre på bløtbunn

Kystovervåkningsprogrammet omfatter både bløtbunns- og hardbunnsområder. Bløtbunn er områder med bunnforhold av mudder eller sand. Et stort antall arter er å finne i disse områdene, som utgjør viktige beiteområder for fisk.

Tilstanden på bløtbunnstasjonene i Skagerrak er stabil eller viser bedring, og viser økende artsmangfold. Dette henger trolig sammen med en generell reduksjon i mengden langtransporterte næringssalter til Skagerrak-kysten.

Verre på hardbunn

For hardbunnsamfunnene, med tang- og tareskoger, er tilstanden derimot forverret. Årsaken kan være en kombinasjon av en mer lokal næringssaltpåvirkning, algeoppblomstringer og episoder om vinteren med svært kalde sjøtemperaturer.

Artsmangfoldet på hardbunnstasjonene i Arendalsområdet har gått ned de siste årene.  Årsaken er ukjent, men det pågår nå videre forskning for å finne ut mer om dette.

Endring i planktonsamfunnene

NIVA og Havforskningsinstituttet overvåker også vannmassene og kartlegger både planteplankton- og dyreplanktonsamfunn, samt fysiske og kjemiske egenskaper som temperatur og næringssalter. I løpet av overvåkingsperioden har forskerne sett store endringer i planktonsamfunnene.

– Et spesielt viktig funn er at det de siste årene har vært en kraftig nedgang i mengden høstgytende hoppekreps. Dette kan få konsekvenser for høstgytende fisk, for eksempel sild. Den endrede sammensetningen i planktonet kan altså påvirke næringskjedene, sier forsker Hilde Cecilie Trannum ved NIVA.

Nye arter

Den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi), som er en ribbemanet, ble første gang observert i Nordsjøen og Skagerrak i 2005. I 2007-2009 ble store tettheter observert i kystområder i Skagerrak på sensommeren og høsten. I 2010 og 2011 har det vært små mengder av maneten, trolig på grunn av kalde vintre. Maneten konkurrer med fisk om føden, og spiser i tillegg fiskeegg og -larver.

Nykommer: Asiatisk sjøpung (Styela clava) ble oppdaget på hardbunn i Sukkertareovervåkningen i 2009. Arten kan opptre i svært høye tettheter og kan utkonkurrere lokale arter. De kalde vintrene i 2010 og 2011 synes ikke å ha hemmet spredningen. Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet