Siloksaner: Oppkonsentreres i næringskjeden, slik at stor og fiskespisende ørret inneholder mer enn planktonspisende fisk som lagesild og krøkle. Figur. NIVA.

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Stockholms universitet har påvist høye nivåer av den miljøfarlige siloksantypen D5 i fiskeartene ørret, lagesild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplankton og den lille rekeliknende istidskrepsen (Mysis).

Oppkonsentreres i næringskjeden

De nye resultatene viser for første gang at siloksan D5 oppkonsentreres i næringskjeden, slik at stor og fiskespisende ørret inneholder mer enn planktonspisende fisk som lagesild og krøkle.

Siloksaner er en stoffgruppe som lenge har vært i miljømyndighetenes søkelys, fordi enkelte av stoffene er svært lite nedbrytbare og hoper seg lett opp i organismer. Det er et nasjonalt mål om å stanse utslippene av siloksantypen D5 innen 2020.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har foreslått at også utslippene av siloksantypen D4 skal stanses innen 2020. Dette stoffet er svært lite nedbrytbart og hoper seg lett opp i organismer.

Arbeider for å regulere siloksan

– Vi arbeider kontinuerlig med å regulere og begrense bruk og utslipp av siloksan og de andre stoffene på prioritetslisten, både nasjonalt og internasjonalt, og ved tilsyn og oppfølging ute hos virksomhetene, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Det foregår nå en prosess i EU, som vurderer å regulere bruken av siloksantypene D4 og D5. Norge har bidratt aktivt til denne prosessen, blant annet med å levere data fra tidligere overvåkningsrapporter.

Den nye undersøkelsen i Mjøsa vil bli et nytt viktig bidrag til EU-prosessen.

Kostholdsrådene blir ikke skjerpet

Den nye undersøkelsen viser at fisk i Mjøsa inneholder høyere konsentrasjoner av siloksaner enn av andre miljøgifter, som PCB og bromerte flammehemmere.

Det er uvisst om fisken i Mjøsa tar skade av de siloksan-nivåene som er funnet i dag, men Klif ser det som et problem i seg selv at stoffene hoper seg opp i levende organismer. Opphopingen gir grunn til å tro at nivåene vil bli enda høyere i framtiden, dersom det ikke settes inn tiltak.

Både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet er informert om de nye resultatene. Ifølge Mattilsynet er siloksanene et miljøproblem mer enn et helseproblem. Mattilsynet har derfor foreløpig ikke grunnlag for å skjerpe kostholdsrådene for Mjøsa på grunn av dette funnet.

Nye undersøkelser

– Klif følger opp resultatene om siloksaner. Vi vil undersøke om det finnes høye nivåer av siloksaner også i andre norske innsjøer. Prosjektet skal minst omfatte Mjøsa, én annen innsjø som i størst mulig grad tilsvarer Mjøsas næringskjede og menneskelig påvirkning, og én referanseinnsjø, tilføyer Ellen Hambro.

Befolkningens egen bruk

Resultatene fra NIVAs undersøkelse tyder på at det er såkalte diffuse kilder som er hovedårsaken til de høye siloksan-nivåene i Mjøsa. Det vil si at stoffene antakelig ikke kommer fra bedrifter eller andre punktutslipp, men at det isteden er befolkningens egen bruk av ulike produkter som er kilden til forurensningene.

Klif vil gjøre ytterligere undersøkelser for å sikre at det ikke er andre lokale kilder.

Klifs tidligere undersøkelser

Klif har tidligere dokumentert at siloksaner fra ulike produkter gjenfinnes i miljøet og i organismer, i nivåer som gir grunn til bekymring. Nivået av siloksaner i mjøsørret er omtrent likt det som tidligere er funnet i torsk og andre fiskeslag fra indre Oslofjord.

Dette er nivåer som er regnet som høye i internasjonal sammenheng. Funnene førte til at siloksanindustrien selv utfører årlige undersøkelser i indre Oslofjord.