
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer:
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Stor reduksjon av klimagassutslipp fra industrien
09.05.12 Industrien har redusert sine utslipp av klimagasser med hele 38 prosent fra 1990 til 2011, målt i CO2-ekvivalenter. Det er først og fremst fluorholdige gasser og lystgass som er kraftig redusert i perioden, viser en ny analyse fra Klif.
−Jeg er svært glad for at utslippene av de sterke klimagassene er betydelig redusert. Det er et resultat av langsiktig arbeid fra miljømyndighetene og industrien, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (klif).
Økte utslipp fra 1990
Til tross for at utslippene fra industrien er redusert med 7,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 1990 til 2011 (38 prosent), har Norges samlete utslipp av klimagasser økt med 5,8 prosent i den samme perioden.
Økningen skyldes først og fremst veksten i utslippene fra transport og petroleumsvirksomhet. I 2011 er disse to sektorene de største kildene til klimagassutslipp.

Tre største: I 1990 sto industrisektoren for de største utslippene av klimagasser i Norge. Siden da har utslippene i industrisektoren har gått ned fra 19,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 11,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2011. Utslippene både i transport- og petroleumssektoren har økt. Figur: Klif.
Potente gasser redusert
Globalt oppvarmingspotensial
- Klimagasser har svært ulik oppvarmingseffekt. Levetiden i atmosfæren varierer fra få år til flere titusener av år.
- For lettere å kunne sammenligne de ulike klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensial (GWP eller Global Warming Potential).
- GWP-verdiene angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid (CO2) over et valgt tidsrom.
- Et lite utslipp av en klimagass med høy GWP-verdi kan medføre mer oppvarming enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi.
- For eksempel vil en gass som SF6 forårsake 23 900 ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO2 sett i et hundreårs perspektiv.
- Metan og lystgass har GWP-verdier på henholdsvis 21 og 310.
- Fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser (CF4) og C2F6) brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år.
Rundt 1990 ble forskere og miljømyndigheter klar over at fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og perfluorkarboner (PFK) er blant de aller mest potente klimagassene som finnes.
De kan oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år og har klimaeffekt som er opp mot 23 000 ganger verre enn CO2. Hovedkilden til utslipp av disse gassene har vært produksjon av magnesium og aluminium.
− Miljøvernmyndighetene bidro aktivt til å spre informasjon om disse fluorholdige gassene og identifiserte muligheter for å begrense utslippene. Industrien tok også dette alvorlig, noe som medførte umiddelbare reduksjoner i utslipp, sier Ellen Hambro.
Store PFK-kutt i aluminium
I 1997 ble det framforhandlet en avtale mellom Miljøverndepartementet og aluminiumsindustrien om å redusere klimagassutslipp fra denne industrien. Det bidro til ytterligere reduksjoner.
Klif (tidligere SFT) har i disse årene også hatt fokus på å redusere utslippene av polyaromatiske hydrokarboner (PAH), populært kalt tjærestoffer, fra aluminiumsindustrien.
Det ble stilt krav til reduksjon av PAH-utslipp, noe som innebar en utfasing av den gamle Søderbergteknologien til fordel for moderne teknologi med forbakte anoder. Søderbergteknologien slapp også ut store mengder av klimagassen PFK.
− Utfasing av Søderbergovnene har med andre ord gitt en vinn-vinn-effekt i form av både reduserte utslipp av tjærestoffer og klimagassen PFK, sier Ellen Hambro.
Tiltakene som er gjennomført i aluminiumsindustrien har bidratt til å redusere utslippene av PFK med hele 93 prosent i løpet av perioden fra 1990 til 2011. Dette utgjør en reduksjon på 3,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990. Det er hovedårsaken til reduksjonen av klimagassutslippene i industrien i denne perioden.
Stor reduksjon: Figuren viser den kraftige nedgangen i utslipp av PFK fra aluminiumsproduksjonen som kom etter strengere utslippsgrenser for aluminiumsindustrien for disse komponentene, kombinert med at teknologien gir effektivitetsfordeler i aluminiumsproduksjonen. Figur: Klif.
Den kraftige reduksjonen i utslippene har skjedd samtidig som produksjonen har økt. Fra 1990 til 2011 er aluminiumsproduksjonen økt med 29 prosent. Utslippene av PFK per tonn produserte aluminium har gått drastisk ned.
Reduserte SF6-utslipp i magnesium
Etter at industrien ble klar over hvor stor klimaeffekt gassen SF6 hadde på begynnelsen av 1990-tallet, er utslippene av denne klimagassen også betydelig redusert.
Magnesiumindustrien brukte svovelheksafluorid (SF6), for å hindre oksidering av magnesium. Forbedret teknologi og bedre prosesstyring førte til at utslippene per produserte enhet gikk kraftig ned fra 1990 til 1995.

Fra magnesiumproduksjon: Utslippene av klimagassen SF6 er redusert med 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990. Figur: Klif.
Utslippene gikk ytterligere ned fra 2002 som følge av at produksjonen av primærmagnesium stoppet. Fra 2002 var det kun produksjon av sekundær produksjon gjennom resirkulering, men også dette stoppet i 2006. Dette gjør at utslippene har blitt redusert med 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden 1990.
Kutt i utslipp av lystgass
Fra 1990 til 2005 ligger utslippene av lystgass relativt stabile, med unntak av 1991. Da gikk utslippene ned på grunn av en omlegging av produksjonen hos Yara Porsgrunn.

Teknologiutvikling: Utslippet av lystgass er redusert fra 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 0,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2011. Figur: Klif.
I 2005 ble også denne bransjen en del av en avtale med Miljøverndepartementet om utslippsreduksjoner. Målet var en total reduksjon i 2007 på 20 prosent sammenlignet med 1990.
En nyutviklet katalysatorteknologi ble etter hvert ble tatt i bruk ved alle fem produksjonslinjer i Norge. Det var årsaken til det kraftige fallet i utslippene av lystgass fra 2005. Utslippene av lystgass (N2O) fra produksjon av mineralgjødsel redusert med 86 prosent fra 1990-2011.
− Det er svært interessant at samtidg som utslippene av lystgass har gått ned, har produksjonen av mineralgjødsel økt med 25 prosent fra 1990 til 2011, sier Ellen Hambro.
Utslippene per produserte enhet har gått ned med 89 prosent i perioden.
− Bransjen ble i tillegg med i kvotesystemet andre halvdel av 2008 og dette har gitt ytterligere insentiver til utslippsreduksjoner også etter at målet i den frivillige avtalen ble nådd, sier Ellen Hambro.
CO2 er hovedutfordringen framover
Industrien har i stor grad lykkes med å få bukt med utslippene av fluorholdige klimagasser og lystgass.
Den store utfordringen framover er å redusere utslippene av CO2. CO2 har hele tiden stått for den største andelen av utslippene industrien og utslippene er relativt stabile over tid. CO2-utslippene fra blant annet produksjon av ferrolegeringer har riktignok gått ned med cirka 300 000 tonn CO2.

Ingen nedgang i CO2-utslipp: Ulike klimagasser: CO2-utslippene fra industrien har i perioden 1990-2011 holdt seg på et stabilt nivå. Figur: Klif.
Utslippene av klimagasser fra industrien anslås i regjeringens klimamelding å øke uten nye virkemidler. Potensialet fra utslippskomponentene som har bidratt til de store utslippsreduksjonene, er i stor grad tatt ut når det gjelder fluorholdige gasser og lystgass.
Dette betyr at ytterligere reduksjoner av klimagassutslipp fra industrisektoren først og fremst innebærer kutt i utslippene av CO2.
− I klimameldingen pekes det på at Klimakur 2020 identifiserte 34 tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra landbasert industri i Norge. Forslaget i klimameldingen om å etablere et klima- og energifond vil redusere utslippene fra industrien ved at staten finansierer støtte til teknologiutvikling, sier Ellen Hambro.
I tillegg vil utslippene fra prosessindustrien innlemmes i kvotesystemet fra og med 2013. Dersom prisen på utslipp er tilstrekkelig høy vil også dette kunne bidra til å utløse tiltak i industrisektoren.
Spørsmål kan rettes til Klif:
- avdelingsdirektør Audun Rosland, klimaavdelingen
telefon: 22 57 35 47, mobil: 957 02 184, e-post: audun.rosland@klif.no
Tema
