Naturlig nedbrytning og biotilgjengelighet av tinnorganiske forbindelser i marine sedimenter

Åpne i nytt vindu

Utgave: 2005, Norsk bokmål
TA-nummer: TA-2091
Tittel: Naturlig nedbrytning og biotilgjengelighet av tinnorganiske forbindelser i marine sedimenter

TBT( tributyltinn) er en tinnorganisk forbindelse som er meget giftig for marine dyr. Av den grunn har TBT vært benyttet som begroingshindrende middel på undervannskroget til båter og skip. Forbindelsen er imidlertid blitt et miljøgiftproblem mange steder langs kysten og særlig i havner. Eksempelvis viser rapporten at hunner av nettsnegl holdt på TBT-forurenset sediment utviklet hannlig kjønnskarakter (imposex) i løpet av en periode på 4 uker på grunn av den hormonforstyrrelsen som TBT gir. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at en har for lite kunnskap om nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment til å kunne foreta en kostnadseffektiv og endelig opprydding av TBT-forurensede sedimenter. SFT engasjerte derfor NIVA i samarbeid med Bioforsk til å gjennomføre forsøk for å bestemme i hvilken grad TBT brytes naturlig ned i sediment. Forsøkene belyser også i hvilken grad TBT tas opp i potensielle sedimentlevende byttedyr for fisk. Til forsøkene ble det benyttet sedimenter fra ulike norske kystområder. Resultatene fra nedbrytningsforsøkene viste at det ikke skjedde noen nedbrytning av tinnorganiske forbindelser i sedimentene som ble undersøkt etter en forsøksperiode på litt over ett år. Resultatene gir ikke holdepunkter for at høyere temperaturer i grunne havneområder sommerstid vil øke nedbrytningen av tinnorganiske forbindelser. Den lave nedbrytningen innebærer at de konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som i dag finnes i sedimenter i en del norske havner og fjorder, vil utgjøre en potensiell miljøtrussel i mange år fremover.